List

Er velferdsstaten berekraftig? Eg har mellom anna forska på innvandringspolitikk og eldreomsorg dei siste åra. Felles for begge desse emna er at spørsmålet om berekraft gjerne blir stilt igjen og igjen. Er innvandringa berekraftig? Er eldrebølgja eit trugsmål mot eit berekraftig samfunn?

Spørsmåla har ein undertone av krise fordi det svaret som ligg mellom linjene syns å vera nei. Kva meiner ein eigentleg med berekraft i desse samanhengane?

FN-sambandet definerer berekraftig utvikling på denne måten: «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Dei understrekar at dette særleg handlar om fattige folk sine behov for å få oppfylt sine grunnleggande rettar.

Ordet «berekraftig utvikling» vart først brukt i rapporten Vår felles framtid fra 1987 (Brundtland-kommisjonen) I denne rapporten var det klimautslepp, menneskeskapte klimaendringar og fattigdom som sto på dagsordenen. Men i dagens debatt blir altså omgrepet brukt i ein rekke andre samanhengar, mellom anna i diskusjonar om velferdsstaten.

Eg kom til å tenkja på dette etter at eg las Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg si innstilling til ein ny asyl- og innvandringspolitikk i førre veke. Premisset dei legg til grunn er at dagens asylordning ikkje er berekraftig. Med dette som utgangspunkt føreslår dei ei rekke innstrammingar i norsk asylpolitikk og ei større satsing på humanitær hjelp i nabolanda til land i krig.

Spørsmål om berekraft rettar gjerne blikket vårt i ei bestemt retning. Spør me om den norske velferdsstaten eller asylpolitikken er berekraftig rettar me blikket mot alle dei av oss som er unge og bur her i landet frå før. Innvandrarar og dei gamle – trugar dei vår og framtidige generasjonar si moglegheit til å få dekka våre grunnleggjande behov?

Ein kan også stilla andre spørsmål om berekraft, som for eksempel:

Der er ingen opplagde svar eller enkle løysingar når det gjeld kva ein skal gjera med krig, klimakriser, matmangel, terrorisme og fattigdom som nødvendigvis fører folk ut på flukt. Men det er viktig å seia noko om kven sine behov – i dag og i framtida – me snakkar om. Det ville kanskje vore meir klargjerande å snakka om ressursfordeling, makt og marginalisering enn om berekraft, for eg er ikkje så sikker på om me alle er i same båt.

 

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

  Posts

desember 6th, 2018

Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner med innvandrerbakgrunn risikerer å bli utsatt for diskriminering på grunn av seksuell orientering og […]

november 28th, 2018

Sosial omsorg − fra blind flekk til sentralt innsatsområde i hjemmebasert eldreomsorg?

Sosial omsorg er en blind flekk i den hjemmebaserte eldreomsorgen, hevder Mai Camilla Munkejord, Walter Schönfelder og jeg i en […]

november 22nd, 2018

Nei, abortlova er ikkje diskriminerande

Abortlova er diskriminerande, har Erna Solberg påstått, som eit argument for å endra §2c. Påstanden har fått vind i segla […]

november 18th, 2018

Kvinner som møter i nemnder

Tusenvis av kvinner og menn demonstrerte i går til støtte for abortlova, og for kvinners rett til sjølv å bestemma […]

november 13th, 2018

Sumaya samtalar med Zeshan Shakar

I går var eg blant dei over hundre menneska som kom til Stormen bibliotek i Bodø for å ta del […]

november 4th, 2018

Søndagstur til mor

Eg kunne mest ikkje hugsa sist eg var på topptur. Det har blitt mykje barnevennlege turar. Stort sett kjekt det, […]

november 4th, 2018

Likeløn – frå aksjon til byråkratisk standard

24. oktober gjekk “Likelønnsaksjonen” av stabelen rundt om i landet. Aksjonen sett fokus på det faktumet at kvinner i snitt framleis tener […]

oktober 24th, 2018

Heime i Stabburshaugen

I juni i år flytta me inn i det nye huset i Stabburshaugen. Der er ganske mange som har vore […]

oktober 7th, 2018

Bøkenes verden

Eg les mykje barnebøker for tida. Magnus er blitt så stor at han har glede av ei god historie og […]

september 27th, 2018

Likestilling kjem ikkje av seg sjølv – Plikta til aktivt likestillingsarbeid

Jamfør likestillings- og diskrimineringslova har arbeidsgjevarar, partane i arbeidslivet og offentlege myndigheiter ei plikt til å jobba aktivt og målretta for likestilling. […]