List

Kvifor er det naudsynt å sova vekk så store delar av livet, klagar enkelte. Eg høyrer dessutan stadig vekk folk seia at ein skulle hatt fleire timar i døgnet. Fleire timar å gjera fornuftige ting på og relativt sett færre timar å sova då, reknar eg med. Ein skal kanskje ikkje ta sånt alt for bokstaveleg, men fleire timar i døgnet er det siste eg treng når ting er travelt og eg er sliten. Nei, då går eg heller og legg meg.

Som småbarnsforelder har eg sjølvsagt hatt min dose søvnmangel siste halvanna året. Timevis med skriking midt på natta. Trilla vogn gatelangs i totida mørke og kalde vinternetter. Stå opp kvar einaste dag før fem. Det gjekk på eit vis. Men når Magnus byrja sova betre uti februar forsvann den litt triste og motlause grunnstemninga, eg slutta med vera vill i blikket og overernærgisk på ein halvgalen måte på jobb og ettermiddagane er betre utan den tunge, kvalme og vonde kjensla av søvnmangel.

Konsekvensane av søvnmangel er godt kjende. Å nekta folk å sova blir brukt som tortur, så fælt og øydeleggjande er det. Søvnmangel gjer at reaksjonstida og dømekrafta er på nivå med ein full person.

For ei tid tilbake las eg ein svært interessant artikkel i Time Magazine om effektane av søvn og søvnmangel. Det er visst grundig dokumentert at det er svært helseskadeleg å sova for lite. Dei av oss som søv for lite har større sjans for å få hjartesjukdommar, diabetes, høgt blodtrykk, utvikla fedme, Alzheimers, depresjon, angst og posttraumatisk stress. På same måte som røyking, lite trening og overvekt, så aukar sjansen for døy tidleg dersom du søv for lite.

Matthew Walker, professor i nevrologi og psykologi har tidlegare hevda at søvn, godt kosthold og trening var dei tre mest avgjerande faktorane for god helse. Men han har skifta meining: Søvn, søvn og søvn er den desidert mest avgjerande faktoren. «Sova kan ein gjera i grava», er det blitt sagt. Men, dersom du lev etter den filosofien, så vil du etter alt å døma hamna i grava ei god stund før oss andre. Så dagens helseråd: Et gjerne litt junk på fredagskvelden, ta deg ein sigg i ny og ne, men søv for alt i verda vekk sommarnatta – same kor ljos ho er.

På denne bakgrunnen er det god grunn til å bli uroa for folkehelse når ein veit at folk flest (i USA, amerikanske tal) i snitt søv heile to timar mindre no til dags enn me gjorde for 100 år sidan. 1 av 3 søv mindre enn dei 7 tilrådde timane. Berre 15 til 30 prosent av tenåringar, som treng meir søvn enn vaksne, får seg dei 8,5 timane med søvn dei treng kvar natt.

Kvifor treng me så intenst å sova? Kva er det som skjer når me søv? Det har visst vore forska ein del på akkurat det spørsmålet og mange har vore i beit for gode svar. Musklane treng ikkje søvn. Slitne musklar kan like godt liggja på sofaen ei stund – det gjer same nytta som å sova. Nevrologen Maiken Nedergaard meiner å ha kome eit stykke på veg mot svaret. Ho har avdekka korleis hjernen renser seg for slagg og dritt om natta. Elekstriske impulsar vaskar hjernen i jamn takt. Hjernecellene trekk seg saman og væske skyller vekk smuss og avfall som elles ville hopa seg opp og skapt masse problem.

Ein av dei tinga som visstnok skjer når me søv er at hjernen sorterer og arkiverer og minnene våre. Sorterer kjensler og minner om faktiske hendingar kvar for seg, noko som gjer det mogleg for oss å hugsa ting som har hend utan å gjenoppleva alle kjenslene som var til stades i situasjonen. Posttraumatisk stressyndrom er ein tilstand der denne sorteringsprosessen har feila, og kor ein derfor gjenopplever vonde kjensler og traumer gong på gong. Utan tilstrekkeleg djup søvn blir ikkje minner og kjensler sortert ordentleg frå kvarandre, og det er nok derfor søvnmangel kan trigga psykisk sjukdom.

Eg søv gladeleg vekk ein tredjedel av livet om eg kan. Det er deilig med åtte timar samanhengande, tung og lukkeleg søvn. Noko av det beste med å vera på telttur om vinteren er å utnytta mørkret, leggja seg klokka åtte og søva minst til seks. Saleg er den som får sova.

Illustrasjonsbilde: maddy daniel sleep they were sleeping forever av jesse hlebo, CC BY-NC 2.0.

Kjelde: The Sleep Cure: The Fountain of Youth May Be Closer Than You Ever Thought, Time Magazine 16 februar 2017.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

  Posts

august 13th, 2018

Klimaangsten

Klimaet endrar seg på grunn av klimagassutslepp. Endringane er menneskeskapte. Dette har vore allmen kjend så lengje eg har levd, […]

august 8th, 2018

Givær

Givær er ei lita øygruppe i Vestfjorden som ligg langt ute i havet, omlag tre mil vest for Bodø. Hovudøya, […]

juli 20th, 2018

Foreldrepengar og fedrekvote må vera det kjønns- og likestillingspolitiske spørsmålet som har ført til mest debatt dei siste 25 åra. […]

juli 12th, 2018

Flukt, splittelse, konsekvenser – funn fra internasjonal og norsk forskning på familieinnvandring

Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et av argumentene for å stramme i regelverket for familieinnvandring. Et […]

juli 8th, 2018

Gratulerer med dagen!

Marta Vassbø, min kjære mamma, fyller 60 år i dag. Gratulerer og tre gonger tre hurra! Som de ser er […]

juni 21st, 2018

Flyttar inn i nytt hus

Endeleg var dagen der som me har venta på så lenge. I går tok me over det nye huset i […]

mai 30th, 2018

Hver gang vi møtes

Det er 10 år sidan eg trefte Katrine Berg-Hansen og Eli Børve. Det skjedde på Cirkum Polare – eit halvårskurs […]

mai 29th, 2018

Family migration and integration

Restrictive measures on family migration, such as income requirements, pre-entry language and integration tests, and age limits, reduce the number of applications […]

mai 27th, 2018

Familieinnvandring og integrering

Over heile Europa blir omsynet til integrering brukt som eit argument for å stramma inn regelverket for familieinnvandring. Nye vilkår […]

mai 24th, 2018

Fedrekvote og andre meiningslause påfunn

Frps Jon Helgheim har fått mykje merksemd i dag fordi han har skrive på Facebook at «kjønnskvotering, fedrekvoter og andre […]