List

Abortlova er diskriminerande, har Erna Solberg påstått, som eit argument for å endra §2c. Påstanden har fått vind i segla og blir presentert om att og om att som om det var eit faktum. Det er på høg tid å ta føre seg dette argumentet og undersøkja om det stemmer.

Jamfør Likestillings- og diskrimineringsloven er det forbode å diskriminera på grunn av “kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk”. Lova forbyr både direkte og indirekte forskjellsbehandling.

Direkte forskjellsbehandling er “at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon”. Indirekte forskjellsbehandling er “enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre”. Forskjellsbehandling er dessutan lovleg og ikkje diskriminering dersom det har eit a) sakleg føremål, b) er naudsynt for å oppnå føremålet og c) ikkje er uforholdsmessig inngripande.

Diskrimineringsvernet gjeld for personar, og eit foster er ikkje ein person. Eit foster har derfor ikkje menneskerettar eller rettsvern på lik linje med personar. KrF har programfesta at dei ønskjer ein abortlov “som sikrer livsrett for ufødt liv og tydeliggjør fosterets egenverdi som menneske”. Dersom foster skulle få status som menneske med same rett til liv som personar, er det heilt unødvendig å koma trekkande med diskrimieringsvernet i abortspørsmål. Då vil ein abort per definisjon vera å ta liv. Slike ekstreme synspunkt ligg til grunn for abortlovgjevinga i ei rekke land, med katastrofale konsekvensar for kvinners liv, helse og reproduktive rettar. I Noreg har eit foster eit aukande vern ettersom vekene går, men er ikkje ein juridisk person.

Paragrafen som seier at abort kan skje etter tolvte veke når “det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet” er i juridisk forstand både nøytral og ikkje-diskriminerande. Det fastslår professor Vibeke Blaker Strand som er professor ved Institutt for offentleg rett ved Universitetet i Oslo.

Solberg har underbygd påstanden om diskriminering med at lova gjev ein ubetinga rett til abort på grunn av eigenskapar ved fosteret. Men dette stemmer heller ikkje. Etter veke 12 har ein ingen ubetinga rett til abort, men ei kvinne kan få innvilga begjæring om abort etter bestemte vilkår. Desse vilkåra er saklege medisinske vurderingar, og dessutan balanserer ein fosterets aukande vern med svangerskapslengda opp mot kvinners rett til sjølvbestemming. Som det går fram av lova er det ikkje snakk om diskriminering dersom forskjellsbehandlinga er sakleg, naudsynt og ikkje uforholdsmessig. Dette forklarer jussprofessor Ingunn Ikdahl til nettavisa Journalen.

Solberg er sikkert fullstendig klar over at det er feil når ho påstår at abortlova er diskriminerande. Justisdepartementet har ei heil lovavdeling som kunne opplyst Statsministerens kontor om dette. Men Solberg, KrF og spinndoktorane deira har heilt sikkert skjøna at denne påstanden kom til å ha ein effekt i debatten. Dersom ein feilaktig påstand berre blir gjenteke ofte nok, så blir det oppfatta som rett. Å argumentera mot abort med Gud og Bibelen i handa har mindre og mindre gjennomslagskraft i eit sekulært samfunn. Å snakka om “menneskeverd” og “retten til det ufødte liv” har i denne samanhengen fått ein klang av religiøs fanatisme. Men å argumentera mot “diskriminering” har større gjenklang i befolkninga. Nettopp derfor har dette vore eit effektivt retorisk grep i debatten. Men etter den mobiliseringa som me no har sett til støtte for abortloven, så trur eg ikkje det blir siger for KrF i denne saka denne gongen heller.

Kjelder:

Illustrasjonsbilde: Norges Lover av Andreas Haldorsen, CC BY-SA 2.0.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

  Posts

juli 2nd, 2019

Omsorg og nypoteter

Stortinget har vedtatt en ambisiøs reform for norsk eldreomsorg – Leve hele livet. Her slås det fast at aktivitet og […]

juni 20th, 2019

Om molter og meininga med livet

I august, for eit par år sidan, vandra eg opp ei fjellside i Beiarn med ei tilitersbøtte i handa. Sola […]

juni 18th, 2019

Tematisk analyse – metodeartikkelen som løyser alt

For eit par månader sidan fann eg metodeartikkelen som løyser alle (eller i alle fall eitt av) mine problem: «Using thematic […]

juni 17th, 2019

Du kan aldri vera trygg – ny politikk for tilbakekall av flyktningstatus

16. mai kom Justisdepartmentet med ein ny innstruks til UDI som inneber ei drastisk endring av norsk asylpraksis. Dette har […]

juni 6th, 2019

Når vi sier rasisme og homofobi, hvorfor hører du bare homofobi?

Hovedfunnet fra et forskningsprosjekt om levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn er at folk risikerer å bli møtt med både rasisme og […]

mai 27th, 2019

Jeg lever et liv som ligner deres

I påska las eg boka «Jeg lever et liv som ligner deres» av Jan Grue, og sidan har eg entusiastisk […]

mai 20th, 2019

Alene og skeiv

Elisabeth Stubberud og Deniz Akin har skevet en viktig rapport om livssituasjonen til skeive enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre og asylmottak. […]

mai 12th, 2019

Privatbilisme – en ukrenkelig rettighet?

I 2008 var jeg i Alaska sammen med klassen fra Alta Folkehøgskole (den gangen Øytun Folkehøgskole). Vi landet på flyplassen […]

mai 7th, 2019

Å skrive på en ny måte

Etter en intens og stressende skriveperiode i vinter, pådro jeg meg såkalt tennisalbue. Det gjorde vondt i armene og alle […]

april 6th, 2019

Miljøfitte

Gjennomsnittskvinna brukar visstnok om lag 10.000 bind og tampongar i løp av livet. I løp av dei vel 40 år […]