Sorter:

Sorter etter år:

The Problem of Dependency : Immigration, Gender and the Welfare State

Academic journal articleLikestillingMigrasjonVelferdsstat
Helga Eggebø
Oxford Journals

This article discusses the regulation of marriage migration to Norway through an analysis of the subsistence requirement rule which entails that a person who wants to bring a spouse to Norway must achieve a certain level of income. Policy-makers present two main arguments for this regulation. First, the subsis- tence requirement is a means to prevent forced marriage. Second, its aim is to prevent family immigrants from becoming a burden on welfare budgets. The major concern of both these arguments is that of dependency, either on the family or on the welfare state. The article investigates the representations of the “problems” underpinning this specific policy proposal and argues that the rule in question, and immigration policy more generally, needs to be analyzed with reference to the broader concerns and aims of welfare state policy and gender equality policy.

The Regulation of Marriage Migration to Norway

MigrasjonSosiologiThesis
Helga Eggebø

This thesis investigates the regulation of family migration to Norway. This topical issue is explored from the perspectives of politicians, bureaucrats and applicants and their families in three articles, respectively. I argue that the regulation of marriage migration is marked by contradictory developments in different fields of policy: While the regulations and norms concerning intimate relations are characterised by increased liberalization, immigration regulations and public debates on migration focus on restriction and control. These contradictory developments create dilemmas, tensions and paradoxes for politicians and bureaucrats, as well as for applicants and their families.

The regulation of marriage migration is explored through interviews, observations and documents. Due to the complexity of the empirical material, it has been necessary to engage with a broad spectre of theoretical perspectives. The three articles discuss the regulation of marriage migration drawing on welfare state theory, and on theoretical perspectives on the transformation of intimacy, bureaucracy and emotions, respectively. Marriage migration is a phenomenon that cuts across the public and the private spheres, as well as the inside and the outside of the nation state. The public/private distinction and the boundary between the inside and the outside of the nation state are discussed and problematised within citizenship theories. These theories serve as an overall theoretical framework for the thesis as a whole because they facilitate an understanding of the dilemmas, tensions and paradoxes that characterize the regulation of marriage migration to Norway.

‘With a Heavy Heart’: Ethics, Emotions and Rationality in Norwegian Immigration Administration

Academic journal articleMigrasjon
Helga Eggebø
Sociology

This article analyses decision-making processes concerning applications for family immigration to Norway by giving an account of the dilemmas and challenges faced by the employees of the Norwegian immigration administration. I argue that these civil servants negotiate two somewhat different ethical principles where the foundation for ethical conduct is either emotion or reason. The article investigates the ethical potential of bureaucracy and aims to contribute to sociological debates about ethics, emotion and rationality.

A Real Marriage? Regulating Marriage Migration to Norway

Academic journal articleMigrasjon
Helga Eggebø
Journal of Ethnic and Migration Studies

Marriages of convenience have become a central concern in political debates about immigration policy. According to Norwegian regulations, the right to marriage migration only applies to ‘real’ relationships. The notion of a real or genuine marriage, as opposed to a marriage of convenience, raises the question of what characterises a legitimate intimate relationship. Based on interviews with the parties involved, this article investigates how marriage migrants and their partners perceive the application process for marriage migration to Norway, and how they are affected by the idea of marriages of convenience. It argues that the scholarly literature on contemporary intimate relationships is relevant to studies of migration and provides important insights into the narratives of marriage migrants and their partners. On the one hand, ‘the pure relationship’ seems to be one standard against which cross-border marriages are sometimes judged. On the other hand, the ideal of the pure relationship is also used by marriage migrants and their partners to question immigration regulations. The pure relationship is one, but far from the only, normative ideal present in the narratives of my interviewees. Interviewees draw on several different, and sometimes contradictory, norms, ideals and narratives of intimacy when they talk about and justify their own relationships, after being confronted with the immigration regulation’s requirement for a ‘real marriage’.

Med rett til å gifta seg?

KronikkMigrasjon
Helga Eggebø
Aftenposten 5. Juli 2014

Har du planar om å gifta deg i sommar? Viss du er ein av dei mange som har funne kjærleiken utføre Noregs grenser, så er det grunn til å vera uroa over framtida. Regjeringa har nemleg lansert to nye innstramingar i retten til familieliv: 24 års aldersgrense for ekteskapsinnvandring og inntektskrav på over 300 000 kroner i året.

Når kjærleiken møter statens grenser

KronikkMigrasjon
Helga Eggebø
Dagbladet, 1. mars 2013

Ein fjerdedel av alle som innvandra til Noreg mellom 1990 og 2008, var ekteskapsinnvandrarar. Av dei 100.000 personane det er snakk om er om lag 75 prosent kvinner og 25 prosent menn. I 2011 kom det flest ekteskapsinnvandrar frå Somalia, Eritrea, Filippinane og Thailand. Samanlikna med asylpolitikken har regelverket for ekteskapsinnvandring fått relativt lite merksemd, både i forskinga og i den offentlege debatten. Men det er i ferd med å endra seg. Fredag 1. mars disputerer eg over doktorgradsavhandlinga ”The Regulation of Marriage Migration to Norway”.

Offeromgrepet - til last eller gagn?

LikestillingMigrasjonSosiologiThesis
Helga Eggebø
Masteroppgåve, Universitetet i Oslo

Kva dilemma og problemstillingar rommar offeromgrepet ut frå eit feministisk perspektiv? I denne oppgåva utforskar eg offeromgrepet og kartlegg offerdiskursen i eit institusjonelt landskap. Eg tek utgangspunk i institusjonell etnografi slik Dorothy E. Smith med fleire skildrar det i Institutional Ethnography (2005) og Institutional Ethnography as Practice (2006). Utforsking av metoden er ein viktig del av prosjektet. Oppgåva består av tre hovuddelar, samt eitt avsluttande kapittel. I kapittel 1 nystar eg fram problemstillingar, metode og teoretiske perspektiv i nær relasjon til kvarandre. Kapitlet byrjar med ei historisk framstilling; eg argumenterer for at offerperspektivet har spelt ei viktig rolle for kvinnerørsla, mellom anna for å setja vald mot kvinner på dagsorden i løpet av 1970- og 1980-talet. Seinare har offeromgrepet vorte kritisert, mellom anna med utgangspunkt i eit postkolonialt feministisk perspektiv. I andre del av kapittel 1 gjer eg greie for det metodiske verktøyet, og koplar dette til eigne erfaringar frå kvinnerørsla.

Kapittel 2 er basert på eit kvalitativt intervju med Krisesentersekretariatet. Informantane er kritiske til å snakka om valdsutsette kvinner som ”offer”, fordi ordet har konnotasjonar til passivitet, avmakt og hjelpeløyse. Offeromgrepet kan kanskje frita frå skuld, men kan føra til passivisering og stigmatisering av valdsutsette kvinner. Dette blir eit paradoks då sjølve målet med kvinnekampen har vore at kvinner skal ta makt og sjå på seg sjølve som subjekt. Offeromgrepet er relatert til spørsmål om skuld og ansvar. Gjennom å gjera greie for kompleksiteten som ligg i omgrepet ansvar, kastar eg lys over kva spenningar offeromgrepet rommar. Kapittel 3 er ei kartlegging av kva rolle offerdiskursar speler i utlendingsforvaltninga. Eg tek utgangspunkt i eit intervju med ein advokat og undersøkjer ”offerkravet” i tilknyting til søknad om fornya opphaldsløyve etter utlendingsforskrifta § 37 sjette ledd. Informantintervjuet koplar eg til lovtekstar og konkrete saksvedtak, og kastar lys over korleis tekstar regulerer praksis. Eg argumenterer for at offerkravet og mishandlingsvilkåret er eit uttrykk for viljen til å gje opphaldsløyve til dei verdig trengande ofra. Dette er knytt til den politiske diskursen rundt immigrasjonsregulering, som handlar om at Noreg skal føra ein ”sømmeleg” politikk.

I oppgåva viser eg at offerdiskursar kan vera med på å reprodusera stereotypiar og skapa eit skilje mellom kvinner/menn og minoritet/majoritet. Minoritetskvinner blir framstilt som offer for kulturen, som stakkarslege og hjelpelause personar som majoriteten kan synast synd i. Samstundes er det venta at minoritetskvinner skal passa inn i biletet av idealofferet for at ho skal få hjelp og stønad. I fjerde og siste kapittel reflekterer eg rundt ambivalensen i offeromgrepet. På den eine sida kan det vera ein nyttig reiskap for å synleggjera og bøta på ulikskap i makt, ressursar og sosial posisjon. På den andre sida kan det vera vanskeleg å artikulera og retta opp ulikskap utan å stigmatisera eller reprodusera ulikskapen. Dette er ein sentral problematikk som vart diskutert av den nye kvinnerørsla på 1970-talet og som framleis ser ut til å vera relevant i relasjon til offeromgrepet. Til slutt kaster eg eit blikk tilbake på den avslutta kartleggingsprosessen; eg døftar institusjonell etnografi som ein måte å gjera sosiologi på. Eg argumenter for at dette metodiske perspektivet har vore nyttig for å kasta lys over offeromgrepet.

Vakre fjell har også skyggesider. Et kritisk blikk på trekking i Nepal

FriluftslivKronikk
Helga Eggebø og Katrine Berg-Hansen
UTE-magasinet

Alle som er glad i fjellet har vel drømt om Himalaya? “En familie av fjell”, som er fjellkjedens navn på nepali. Her finner man alle de høyeste fjelltoppene i verden og området har vært åsted for mangt et dramatisk, tragisk eller storslagent eventyr opp gjennom historien. Når var det vår tur, og forventningene var høye som fjellene selv! Og vi var salig uvitende om at absolutt ingenting skulle bli som forventet.  

Skal åleinemødrene redda velferdsstaten?

KronikkLikestillingSosiologiVelferdsstat
Liv Johanne Syltevik, Anne Hege Henden Strand, Helga Eggebø
Bergens Tidene

Staten truleg vil spara nokre kroner på å kutte overgangsstønaden til åleineforsørgjarar, men det er tale om små summar. 
For dei som blir ramma av innstrammingane vil det gjera ein stor forskjell.

Endra sosiologispråket!

KommentarSosiologi
Helga Eggebø
Tidsskriftet DEMO 3-4/2006

Korleis kan sosiologifaget læra oss noko om maktrelasjonar når det akademiske språket tilslører kven som handlar og kven som snakkar?

«Holdninger til voldsutøvelse mellom mennesker som står hverandre nær, må endres,» skriv Odd Einar Dørum i forordet til handlingsplanen mot vald i nære relasjonar. Men kven skal endra kva for menneske sine haldningar, og kva haldningar er det eigentleg snakk om? Og ikkje minst, kven er det som meiner at slik endring er naudsynt? Dette skriver masterstudent i sosiologi Helga Eggebø i tidsskriftet DEMO 3-4/2006.

Sosiologen Dorothy Smith peikar på at slike setningar er typisk for byråkratisk språk. Den passive setningskonstruksjonen gjer det vanskeleg å stilla nokon til ansvar, og formuleringa seier eigentleg ingen ting om kva som skal gjerast. Dette er eit styringsspråk som tilslører handling, sosiale relasjonar og ikkje minst makt.

Organisasjonslandskapet i eit kjønnsperspektiv, 1990-2007

LikestillingRapport
Helga Eggebø, Beatrice Halsaa, Hege Skjeie og Cecilie Thun
Elektronisk rapport

This report is a register of organizations and networks with a gender profile in Norway 1990-2008. The assignment is carried out for the EU-project FEMCIT: Gendered citizenship in multicultural Europe: The impact of the contemporary Women’s movement and Gender equality, cultural diversity, religious pluralism: State policies and feminist interventions (PLUREQ). The aim of this report is to present an overview over the organisational landscape in regard to gender issues. What kind of organizations exists on this field? Are the organizations based on national, ethnic or religious background or on mutual political interests? What is the structure of public funding for non governmental organizations in the relevant field? The register includes women’s organizations, gender political organizations, men’s organizations and immigrant organizations and religious organizations with a gender perspective.

The report focuses particularly on the intersection between women’s organizations and immigrant’s organizations. The register contains information on profile, founding year, membership, organisational data, national/local organizational level, organizational activities, participation in public hearings, state subsidies, internet pages and contact information. Chapter 1 includes reflections on background and the aim of the project and presents some relevant research. Chapter 2 focuses on methodological design. Chapter 3 is the actual register where organizations and organizational data are presented. The organizations are categorized into the following categories: gender political organizations, minority organizations, religious organizations, social and humanitarian organizations, women’s committees of organizations and political parties, organizations focusing on gender based violence, local women’s organizations and finally closed women’s organizations.

 

Familieinnvandring, avhengigheit og autonomi

KommentarLikestillingMigrasjonVelferdsstat
Helga Eggebø, Beatrice Halsaa, Hege Skjeie og Cecilie Thun
Tidsskrift for kjønnsforskning, 4/2009): 337-343

Krig, kjærleik og arbeid er ifølgje Utlendingsdirektoratet dei tre hovudgrunnane til at folk immigrerer til Noreg. I 2008 fekk meir enn 20 000 personar opphaldsløyve på grunnlag av familieinnvandring, og dermed er dette den nest største innvandringskategorien, berre overgått av arbeidsinnvandrarar.

Politisk korrekt forsking? Eit skråblikk

KommentarSosiologi
Helga Eggebø
Sosiolognytt 2/2011: 34-35

Er sosiologar redde for å være politisk ukorrekte? Er det blitt politisk korrekt å vera politisk ukorrekt?

Book review: Gender and Migration: Feminist interventions

BokmeldingLikestillingMigrasjonSosiologi
Helga Eggebø
Journal of Gender Studies 20 (4): 397-410.

Bokmelding: Gender i forsvaret. Fra teori til praksis

BokmeldingLikestilling
Helga Eggebø
Sosiologisk tidsskrift Årgang 22, nr 3, side 318-320

Politikk for likestilling NOU 2012: 15

LikestillingNorsk offentlig utredning (NOU)Velferdsstat
Hege Skjeie, Ronald Craig, Helga Eggebø, Anne Britt Flemmen, Øystein Gullervåg Holter, Cathrine Holst, Anders Todal Jensen, Kjell Erik Lommerud, Marjan Nadim, Sevil Sümer, Mari Teigen, Thomas Walle

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 12. februar 2010. Avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 25. september 2012.

Struktur for likestilling NOU 2011: 18

LikestillingNorsk offentlig utredning (NOU)Velferdsstat
Hege Skjeie, Ronald Craig, Helga Eggebø, Anne Britt Flemmen, Øystein Gullervåg Holter, Cathrine Holst, Anders Todal Jensen, Kjell Erik Lommerud, Marjan Nadim, Sevil Sümer, Mari Teigen, Thomas Walle

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 12. februar 2010. Avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 15. november 2011.

Skandalen som brekkstong

KronikkMigrasjon
Helga Eggebø
Bergens Tidene 10. desember 2014

Få innvandringspolitiske spørsmål kan måla seg med lengeverande barn når det gjeld mobilisering, offentleg debatt og politisk konflikt. Det har vore fakkeltog, avisoppslag og spørsmål i Stortinget. Ikkje minst handlar det om mange hundre barn. Etter at talet på utsende barn har skote i vêret siste året, har talet på avisoppslag og spørsmål i Stortinget gått til himmels den siste halvanna veka. Politiet har ikkje følgd instruksen om å ikkje prioritera utsending av lengeverande barn. Den politiske skandalen som har følgd i kjølvatnet av BT sine avsløringar, er grunnen til at departementet, så godt som over natta, har kome med ei lenge etterspurd forskriftsendring.

Ein ny stemmerettskamp

KronikkMigrasjon
Eggebø, Helga
Bergens Tidene, 01.03.15

Regjeringa har fremja forslag om at utanlandske borgarar må avleggja kunnskapstestar i norsk og samfunnsfag for å få norsk statsborgarskap. Testinga kjem i tillegg til dagens krav om å ha gjennomført 600 timar norsk og samfunnsfagopplæring. Fleire krav og barrierar vil nødvendigvis føra til fleire avslag på søknader om statsborgarskap.

Fertilitet og likestilling

KronikkLikestilling
Eggebø, Helga
Dagbladet.no, 03.02.15

«Fødselstall er en klar indikator på om likestillingspolitikken fungerer» skriv Anniken Huitfeldt på NRK ytring på fredag, og uttrykker uro over Noregs internasjonale ry som likestillings- og fødeland.SSB og World Economic Forum nyttar utdanningsnivå, lønnskilnader, sysselsettingsnivå og politisk representasjon som indikatorar for likestilling. Den tidlegare likestillingsministeren derimot, løftar fram fødselstal som den mest relevante likestillingsindikatoren.

Skeiv på bygda

Rapport
Helga Eggebø, Maria Almli, Marte Bye
KUN-rapport 2015: 2

Det synes å være en utbredt oppfatning at storbyer er bedre steder å leve for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) enn rurale områder. Denne oppfatningen begrunnes gjerne med at det i byene eksisterer egne LHBT-nettverk og miljøer i form av interesseorganisasjoner, utesteder og fritidsaktiviteter. Videre sees byene på som mer mangfoldige når det gjelder kjønn og seksualitet, så vel som etnisitet og andre former for annerledeshet. Rurale strøk, derimot, oppfattes gjerne som mindre mangfoldige, og dessuten som konservative når det gjelder kjønn, seksualitet og familieformer. Den rådende oppfatningen synes å være at gjennomsiktige lokalsamfunn og bygdesladder representerer et større problem for mennesker som på en eller annen måte bryter med rådende normer. I tråd med slike dominerende representasjoner av bygda og byen skapes det myter og oppfatninger om at «alle» LHBT-personer rømmer fra rurale til urbane områder. Både media, folkemeningen og til dels forskningen synes preget av slike oppfatninger, både i Norge, i andre skandinaviske land og i USA.

Formålet med dette prosjektet er å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om hvordan det er å leve som ung LHBT-person i rurale strøk i Norge i dag. Forskningsprosjektet er utført på oppdrag av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Rapporten er basert på kvalitative intervjuer med 24 unge LHBT-personer som kommer fra eller er bosatt på et sted i Norge med under 20.000 innbyggere. I tillegg analyseres noe supplerende materiale i form av bakgrunnsintervjuer og data hentet fra relevante nettfora. I rapporten viser vi hvilke utfordringer og berikelser det å bo i rurale områder i Norge i dag innebærer for unge LHBT-personer, og hvordan sted og erfaringer knyttes sammen. Datamaterialet sier noe om hvilke hegemoniske og alternative fortellinger om bygda og byen som er tilgjengelige, og hvilken betydning informantene tillegger sted, så vel som seksuell orientering og kjønnsuttrykk, i sine livshistorier.

I henhold til det utlyste oppdraget er «distriktet» her definert som et sted med mindre enn 20.000 innbyggere.

Gulltrusa eller surtrusa

KommentarLikestilling
Helga Eggebø
Dag og tid, 6. mars 2015

Nokre menn i Noreg ser ut til å meina at dei har definisjonsmakta når det gjeld kva som er god humor og kor grensa går mellom trakassering og vitsing. Kvinner, feministar, svenskar og andre kjerringar, kan berre stå der i surtrusa og klaga. Dei får berre tåla at andre har det moro, sjølv om dei openbart er ute av stand til det sjølv.

Helsesystrer til halv pris?

Kommentar
Helga Eggebø
Dag og Tid, 24. april 2015

Under halvparten av dei 380 millionane kommunane har fått til å styrka skulehelsetenesta har blitt brukt til dette føremålet. Slik kan det gå når statlege satsingar kjem i form av frie midlar.

Skeiv i Salten

KronikkLHBT
Helga Eggebø
31. august

Korleis er det å leva som lesbisk, homofil, bifil eller transperson (lhbt-person) i Salten? Har fagfolka i kommunane den kompetansen dei treng for å møta alle på ein god måte? 

Aldri meir Ebola?

Kommentar
Helga Eggebø
Klassekampen, 5. august

For eitt år sidan fekk verda auga opp for Ebola-utbrotet i Vest-Afrika. På fredag kom dei banebrytande forskingsresultata som viste 100 prosent effekt av ei ny vaksine. 

Frå vondt til verre

KronikkMigrasjonVald i nære relasjonar
Helga Eggebø
Bergens Tidene, 24. mai

KrF og Venstre har blitt samde med regjeringa om nye innstrammingar i innvandringspolitikken. Medan me debatterer asylbarn og 10.000 overføringsflyktningar, blir omfattande lovendringar sendt på høyring utan at det har ført til særleg offentleg debatt.

Som du roper i skogen

KronikkVelferdsstat
Helga Eggebø
Klassekampen, 4. juni 2015

Kunnskapsgrunnlaget for kommunereforma får meg til å lura på om kvinner og Nord-Noreg finst som ein del av Kommune-Noreg, eller om landet vårt består av menn og Oslobuarar.

Vald og likestilling

KjønnKronikkKvinnerørslaLikestillingVald i nære relasjonar
Helga Eggebø
Vald og likestilling, Kvinneguiden, 24. november 2015

Vald som blir meldt til politiet rammer oftast menn. Så kvifor er «vald mot kvinner» eit eige samfunnsproblem?

Mitt nye land

FriluftslivKommentar
Helga Eggebø
Mitt nye land, Avisa Nordland 5. november 2015

”Kva land likar du best?” spurde min venn Simon på 5 år. ”Nordland”, svara eg kontant og med overtyding. Som ein kan venta av ein vaskeekte bergensar – Bergen er det landet Simon likar best. Men berre vent til eg får vist han Salten!

Hamsterhjulet

KronikkLikestilling
Helga Eggebø
Hamsterhjulet, Dagbladet.no 19. oktober 2015

I to år har Solveig Horne prøvd å laga ei likestillingsmelding. Det måtte ho fordi ho trekte den raudgrøne meldinga då ho gjekk om bord i den solbergske regjeringsskuta.

Kom til distriktene!

KronikkMigrasjon
Helga Eggebø, Åse Refsnes
Kom til distriktene, Avisa Nordland, 7. oktober 2015

Nordland har vedtatt å bosette 847 flyktninger. Spredte bosetning og lange avstander byr på noen særlige utfordringer. Med enkel teknologi kan utfordringer løses.

En saga om troll og heltinner

Kronikk
Eggebø, Helga
Nettavisen, 6. januar 2016

Debatten om netthets handler om troll og heltinner- en kamp mellom det gode og onde. Ny forskning viser et annet bilde.

Listhaug legg lista

Kronikk
Eggebø, Helga
VG, 25. januar 2016

I romjula, medan ekspertar, kommentatorar, opposisjonspolitikarar og folk flest hadde ferie, la regjeringa fram forslag til innstrammingar i asylpolitikken. Mange har vore på banen og kritisert Listhaug for måten ho presenterte forslaga på. Andre har hevda at forslaga strir mot internasjonale konvensjonar. Det som manglar, fram mot høyringsfristen 9. februar, er debatt om realiteten i forslaga.

Gode liv på bygda

Kronikk
Fred Eliassen, Helga Eggebø, Tarald Sivertsen, Aase Refsnes
Avisa Nordland, 16. januar 2016

Steigen er stedet for å leve gode liv, for folk kommer flyttende. Bygda må spre budskapet og promotere seg selv. Det er erfaringen fra tilflyttingsprosjektet Lev på Leines.

Menn trakasseres også seksuelt

KjønnKronikk
Eggebø, Helga
Dagbladet, 23. mai 2016

Seksuell trakassering gir assosiasjoner til en mannlig sjef som klår på eller kommer med ufine tilnærmelser ovenfor en kvinnelig ansatt. Dette stereotype bildet får oss til å overse den seksuelle trakasseringen menn utsettes for.

Erfaringer med digitale krenkelser i Norge

Rapport
Eggebø, Helga, Mari Helenedatter Aarbakke og Lindis Sloan
KUN-rapport 1:2016

De siste årene har digitale krenkelser, gjerne omtalt som «netthets», fått stor oppmerksomhet i den norske offentlige debatten. Mange høyt profilerte personer har stått fram og fortalt om krenkelser de blir utsatt for i kommentarfeltet til nettavisene, på sosiale media, på e-post og så videre. I den offentlige debatten har det vært fokusert på hvordan særlig kvinner utsettes for et stort omfang av kjønnede og seksualiserte krenkelser, og personer med etnisk minoritetsbakgrunn utsettes for krenkelser knyttet til hudfarge, landbakgrunn og religion. I den offentlige debatten uttrykkes det bekymring over hvilke konsekvenser digitale krenkelser har for ytringsfriheten.

Denne forskningsrapporten handler om erfaringer med digitale krenkelser i Norge. Det primære datamaterialet som ligger til grunn for rapporten er 18 kvalitative intervjuer. I tillegg har vi innhentet noe supplerende datamateriale i form av bakgrunnssamtaler med ansatte i politiet og på krisesenter, samt noe statistikk og relevante rettsavgjørelser. I dette forskningsprosjektet har vi valgt å intervjue personer som stort sett ikke er høyt profilerte i den offentlige debatten, men som kan karakteriseres som mer vanlige brukere av digitale kommunikasjonsmidler og medier. Hvilke erfaringer har folk med digitale krenkelser, hvordan opplever de dette, og hvilke strategier benytter de for å håndtere situasjonen? Dette er spørsmål vi ønsker å kaste lys over i denne rapporten.

Rull inn puppen

Kjønn
Helga Eggebø
KILDEN kjønnsforskning

«Etter ein svært lite opplyst debatt om amming, såg eg meg nøydd til å gjera faktasjekken sjølv. Eg deler resultatet», skriver sosiolog Helga Eggebø. Forskninga ho finn, viser at myndigheitene sine ammeråd bør endrast.

Eit homoeventyr?

KronikkLHBT
Helga Eggebø
KILDEN kjønnsforskning 6. september 2016

På tross av aukande aksept, opplever framleis mange skeive at kvardagslivet ikkje alltid er så enkelt, skriver Helga Eggebø.

Kunnskap er nøkkelen

KronikkLHBT
Helga Eggebø, Synne Hall Arnøy, Sunniva Jarmann
Fremover, 09. september 2016

Alle kommunar har ansvar for å tilby gode tenester og skapa inkluderande lokalsamfunn for alle – skeive så vel som streite. Likevel er det mange skeive – det vil seia lesbiske, homofile, bifile og transpersonar – som ikkje alltid opplever å bli sett. Har fagfolka i din kommune den kompetansen dei treng for å møta alle på ein god måte?

Fitteforteljingar

KjønnKronikk
Helga Eggebø
NRK ytring, 18. oktober 2016

Spørsmålet om fitta er fin eller stygg, normal eller unormal i sitt utsjåande er ei avsporing. Eg saknar forteljingar om fitter som fokuserer på funksjon, heller enn estetikk.

Sikkerhetsarbeid og familiearbeid i det nasjonale bo – og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold

RapportVald i nære relasjonar
Marte Taylor Bye, Helga Eggebø og Gunhild Thunem
KUN-rapport 2016: 3, Steigen: Forlaget Nora

Unge i Norge utsettes for tvangsekteskap og æresrelatert vold. For noen er situasjonen så truende at de søker plass i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Botilbudet tilbyr beskyttelse og hjelp til å håndtere det å leve atskilt fra familien.

Misforstått om Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle

KronikkLikestilling
Helga Eggebø
Dagbladet.no 1. november 2016

«Horne gjør det radikale feminister ikke klarer», skriv Lars Gauden-Kolbeinstveit (Civita) i ein kronikk om Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) i i Dagbladet 21. oktober. Det er litt vanskeleg å få tak på kva han meiner med det, for han ser ut til å ha misforstått realitetane.

Prat endrar ingen ting

KronikkLikestilling
Helga Eggebø
Bergens Tidene, 10. november 2016

Mangel på rettsvern for valdtektsutsette fører til heftig debatt. Mangelen på rettsvern mot seksuell trakassering går under radaren. Politiske tiltak er mangelvare på begge frontar.

Hatprat har alvorlige konsekvenser

Kronikk
Elisabeth Stubberud og Helga Eggebø
Trønderavisa, 20. desember 2016

Hatefulle ytringer har alvorlige konsekvenser. I kjølvannet av Donald Trumps valgseier i USA har sosiale medier vært fulle av historier om hat og vold. Svarte skolebarn blir trakassert og bedt om å flytte seg bakerst i bussen, og muslimske kvinner får hijaben revet av med beskjed om at «dette er Trumps Ame- rika nå». Dette er ikke bare anekdoter; forskningen viser at ytringer har potensial for å legitimere andre og mer ekstreme ytringer og handlinger.

Farlig hatprat

Kronikk
Elisabeth Stubberud og Helga Eggebø
Avisa Nordland 23. desember 2016

HAteFulle ytriNger har al- vorlige konsekvenser. I kjølvannet av Donald Trumps valgseier i USA har sosiale medier vært fulle av historier om hat og vold. Svarte skolebarn blir tra- kassert og bedt om å ytte seg bakerst i bussen og muslimske kvinner får hijaben revet av med beskjed om at «dette er Trumps Amerika nå». Dette er ikke bare anekdoter; forskningen viser at ytringer har potensiale for å legitimere andre og mer ekstreme ytringer og handlinger.