Sorter:

Sorter etter år:

The Problem of Dependency : Immigration, Gender and the Welfare State

Academic journal articleLikestillingMigrasjonVelferdsstat
Helga Eggebø
Oxford Journals

This article discusses the regulation of marriage migration to Norway through an analysis of the subsistence requirement rule which entails that a person who wants to bring a spouse to Norway must achieve a certain level of income. Policy-makers present two main arguments for this regulation. First, the subsis- tence requirement is a means to prevent forced marriage. Second, its aim is to prevent family immigrants from becoming a burden on welfare budgets. The major concern of both these arguments is that of dependency, either on the family or on the welfare state. The article investigates the representations of the “problems” underpinning this specific policy proposal and argues that the rule in question, and immigration policy more generally, needs to be analyzed with reference to the broader concerns and aims of welfare state policy and gender equality policy.

The Regulation of Marriage Migration to Norway

MigrasjonSosiologiThesis
Helga Eggebø

This thesis investigates the regulation of family migration to Norway. This topical issue is explored from the perspectives of politicians, bureaucrats and applicants and their families in three articles, respectively. I argue that the regulation of marriage migration is marked by contradictory developments in different fields of policy: While the regulations and norms concerning intimate relations are characterised by increased liberalization, immigration regulations and public debates on migration focus on restriction and control. These contradictory developments create dilemmas, tensions and paradoxes for politicians and bureaucrats, as well as for applicants and their families.

The regulation of marriage migration is explored through interviews, observations and documents. Due to the complexity of the empirical material, it has been necessary to engage with a broad spectre of theoretical perspectives. The three articles discuss the regulation of marriage migration drawing on welfare state theory, and on theoretical perspectives on the transformation of intimacy, bureaucracy and emotions, respectively. Marriage migration is a phenomenon that cuts across the public and the private spheres, as well as the inside and the outside of the nation state. The public/private distinction and the boundary between the inside and the outside of the nation state are discussed and problematised within citizenship theories. These theories serve as an overall theoretical framework for the thesis as a whole because they facilitate an understanding of the dilemmas, tensions and paradoxes that characterize the regulation of marriage migration to Norway.

‘With a Heavy Heart’: Ethics, Emotions and Rationality in Norwegian Immigration Administration

Academic journal articleMigrasjon
Helga Eggebø
Sociology

This article analyses decision-making processes concerning applications for family immigration to Norway by giving an account of the dilemmas and challenges faced by the employees of the Norwegian immigration administration. I argue that these civil servants negotiate two somewhat different ethical principles where the foundation for ethical conduct is either emotion or reason. The article investigates the ethical potential of bureaucracy and aims to contribute to sociological debates about ethics, emotion and rationality.

A Real Marriage? Regulating Marriage Migration to Norway

Academic journal articleMigrasjon
Helga Eggebø
Journal of Ethnic and Migration Studies

Marriages of convenience have become a central concern in political debates about immigration policy. According to Norwegian regulations, the right to marriage migration only applies to ‘real’ relationships. The notion of a real or genuine marriage, as opposed to a marriage of convenience, raises the question of what characterises a legitimate intimate relationship. Based on interviews with the parties involved, this article investigates how marriage migrants and their partners perceive the application process for marriage migration to Norway, and how they are affected by the idea of marriages of convenience. It argues that the scholarly literature on contemporary intimate relationships is relevant to studies of migration and provides important insights into the narratives of marriage migrants and their partners. On the one hand, ‘the pure relationship’ seems to be one standard against which cross-border marriages are sometimes judged. On the other hand, the ideal of the pure relationship is also used by marriage migrants and their partners to question immigration regulations. The pure relationship is one, but far from the only, normative ideal present in the narratives of my interviewees. Interviewees draw on several different, and sometimes contradictory, norms, ideals and narratives of intimacy when they talk about and justify their own relationships, after being confronted with the immigration regulation’s requirement for a ‘real marriage’.

Med rett til å gifta seg?

KronikkMigrasjon
Helga Eggebø
Aftenposten 5. Juli 2014

Har du planar om å gifta deg i sommar? Viss du er ein av dei mange som har funne kjærleiken utføre Noregs grenser, så er det grunn til å vera uroa over framtida. Regjeringa har nemleg lansert to nye innstramingar i retten til familieliv: 24 års aldersgrense for ekteskapsinnvandring og inntektskrav på over 300 000 kroner i året.

Når kjærleiken møter statens grenser

KronikkMigrasjon
Helga Eggebø
Dagbladet, 1. mars 2013

Ein fjerdedel av alle som innvandra til Noreg mellom 1990 og 2008, var ekteskapsinnvandrarar. Av dei 100.000 personane det er snakk om er om lag 75 prosent kvinner og 25 prosent menn. I 2011 kom det flest ekteskapsinnvandrar frå Somalia, Eritrea, Filippinane og Thailand. Samanlikna med asylpolitikken har regelverket for ekteskapsinnvandring fått relativt lite merksemd, både i forskinga og i den offentlege debatten. Men det er i ferd med å endra seg. Fredag 1. mars disputerer eg over doktorgradsavhandlinga ”The Regulation of Marriage Migration to Norway”.

Offeromgrepet - til last eller gagn?

LikestillingMigrasjonSosiologiThesis
Helga Eggebø
Masteroppgåve, Universitetet i Oslo

Kva dilemma og problemstillingar rommar offeromgrepet ut frå eit feministisk perspektiv? I denne oppgåva utforskar eg offeromgrepet og kartlegg offerdiskursen i eit institusjonelt landskap. Eg tek utgangspunk i institusjonell etnografi slik Dorothy E. Smith med fleire skildrar det i Institutional Ethnography (2005) og Institutional Ethnography as Practice (2006). Utforsking av metoden er ein viktig del av prosjektet. Oppgåva består av tre hovuddelar, samt eitt avsluttande kapittel. I kapittel 1 nystar eg fram problemstillingar, metode og teoretiske perspektiv i nær relasjon til kvarandre. Kapitlet byrjar med ei historisk framstilling; eg argumenterer for at offerperspektivet har spelt ei viktig rolle for kvinnerørsla, mellom anna for å setja vald mot kvinner på dagsorden i løpet av 1970- og 1980-talet. Seinare har offeromgrepet vorte kritisert, mellom anna med utgangspunkt i eit postkolonialt feministisk perspektiv. I andre del av kapittel 1 gjer eg greie for det metodiske verktøyet, og koplar dette til eigne erfaringar frå kvinnerørsla.

Kapittel 2 er basert på eit kvalitativt intervju med Krisesentersekretariatet. Informantane er kritiske til å snakka om valdsutsette kvinner som ”offer”, fordi ordet har konnotasjonar til passivitet, avmakt og hjelpeløyse. Offeromgrepet kan kanskje frita frå skuld, men kan føra til passivisering og stigmatisering av valdsutsette kvinner. Dette blir eit paradoks då sjølve målet med kvinnekampen har vore at kvinner skal ta makt og sjå på seg sjølve som subjekt. Offeromgrepet er relatert til spørsmål om skuld og ansvar. Gjennom å gjera greie for kompleksiteten som ligg i omgrepet ansvar, kastar eg lys over kva spenningar offeromgrepet rommar. Kapittel 3 er ei kartlegging av kva rolle offerdiskursar speler i utlendingsforvaltninga. Eg tek utgangspunkt i eit intervju med ein advokat og undersøkjer ”offerkravet” i tilknyting til søknad om fornya opphaldsløyve etter utlendingsforskrifta § 37 sjette ledd. Informantintervjuet koplar eg til lovtekstar og konkrete saksvedtak, og kastar lys over korleis tekstar regulerer praksis. Eg argumenterer for at offerkravet og mishandlingsvilkåret er eit uttrykk for viljen til å gje opphaldsløyve til dei verdig trengande ofra. Dette er knytt til den politiske diskursen rundt immigrasjonsregulering, som handlar om at Noreg skal føra ein ”sømmeleg” politikk.

I oppgåva viser eg at offerdiskursar kan vera med på å reprodusera stereotypiar og skapa eit skilje mellom kvinner/menn og minoritet/majoritet. Minoritetskvinner blir framstilt som offer for kulturen, som stakkarslege og hjelpelause personar som majoriteten kan synast synd i. Samstundes er det venta at minoritetskvinner skal passa inn i biletet av idealofferet for at ho skal få hjelp og stønad. I fjerde og siste kapittel reflekterer eg rundt ambivalensen i offeromgrepet. På den eine sida kan det vera ein nyttig reiskap for å synleggjera og bøta på ulikskap i makt, ressursar og sosial posisjon. På den andre sida kan det vera vanskeleg å artikulera og retta opp ulikskap utan å stigmatisera eller reprodusera ulikskapen. Dette er ein sentral problematikk som vart diskutert av den nye kvinnerørsla på 1970-talet og som framleis ser ut til å vera relevant i relasjon til offeromgrepet. Til slutt kaster eg eit blikk tilbake på den avslutta kartleggingsprosessen; eg døftar institusjonell etnografi som ein måte å gjera sosiologi på. Eg argumenter for at dette metodiske perspektivet har vore nyttig for å kasta lys over offeromgrepet.

Vakre fjell har også skyggesider. Et kritisk blikk på trekking i Nepal

FriluftslivKronikk
Helga Eggebø og Katrine Berg-Hansen
UTE-magasinet

Alle som er glad i fjellet har vel drømt om Himalaya? “En familie av fjell”, som er fjellkjedens navn på nepali. Her finner man alle de høyeste fjelltoppene i verden og området har vært åsted for mangt et dramatisk, tragisk eller storslagent eventyr opp gjennom historien. Når var det vår tur, og forventningene var høye som fjellene selv! Og vi var salig uvitende om at absolutt ingenting skulle bli som forventet.  

Skal åleinemødrene redda velferdsstaten?

KronikkLikestillingSosiologiVelferdsstat
Liv Johanne Syltevik, Anne Hege Henden Strand, Helga Eggebø
Bergens Tidene

Staten truleg vil spara nokre kroner på å kutte overgangsstønaden til åleineforsørgjarar, men det er tale om små summar. 
For dei som blir ramma av innstrammingane vil det gjera ein stor forskjell.

Endra sosiologispråket!

KommentarSosiologi
Helga Eggebø
Tidsskriftet DEMO 3-4/2006

Korleis kan sosiologifaget læra oss noko om maktrelasjonar når det akademiske språket tilslører kven som handlar og kven som snakkar?

«Holdninger til voldsutøvelse mellom mennesker som står hverandre nær, må endres,» skriv Odd Einar Dørum i forordet til handlingsplanen mot vald i nære relasjonar. Men kven skal endra kva for menneske sine haldningar, og kva haldningar er det eigentleg snakk om? Og ikkje minst, kven er det som meiner at slik endring er naudsynt? Dette skriver masterstudent i sosiologi Helga Eggebø i tidsskriftet DEMO 3-4/2006.

Sosiologen Dorothy Smith peikar på at slike setningar er typisk for byråkratisk språk. Den passive setningskonstruksjonen gjer det vanskeleg å stilla nokon til ansvar, og formuleringa seier eigentleg ingen ting om kva som skal gjerast. Dette er eit styringsspråk som tilslører handling, sosiale relasjonar og ikkje minst makt.

Organisasjonslandskapet i eit kjønnsperspektiv, 1990-2007

LikestillingRapport
Helga Eggebø, Beatrice Halsaa, Hege Skjeie og Cecilie Thun
Elektronisk rapport

This report is a register of organizations and networks with a gender profile in Norway 1990-2008. The assignment is carried out for the EU-project FEMCIT: Gendered citizenship in multicultural Europe: The impact of the contemporary Women’s movement and Gender equality, cultural diversity, religious pluralism: State policies and feminist interventions (PLUREQ). The aim of this report is to present an overview over the organisational landscape in regard to gender issues. What kind of organizations exists on this field? Are the organizations based on national, ethnic or religious background or on mutual political interests? What is the structure of public funding for non governmental organizations in the relevant field? The register includes women’s organizations, gender political organizations, men’s organizations and immigrant organizations and religious organizations with a gender perspective.

The report focuses particularly on the intersection between women’s organizations and immigrant’s organizations. The register contains information on profile, founding year, membership, organisational data, national/local organizational level, organizational activities, participation in public hearings, state subsidies, internet pages and contact information. Chapter 1 includes reflections on background and the aim of the project and presents some relevant research. Chapter 2 focuses on methodological design. Chapter 3 is the actual register where organizations and organizational data are presented. The organizations are categorized into the following categories: gender political organizations, minority organizations, religious organizations, social and humanitarian organizations, women’s committees of organizations and political parties, organizations focusing on gender based violence, local women’s organizations and finally closed women’s organizations.

 

Familieinnvandring, avhengigheit og autonomi

KommentarLikestillingMigrasjonVelferdsstat
Helga Eggebø, Beatrice Halsaa, Hege Skjeie og Cecilie Thun
Tidsskrift for kjønnsforskning, 4/2009): 337-343

Krig, kjærleik og arbeid er ifølgje Utlendingsdirektoratet dei tre hovudgrunnane til at folk immigrerer til Noreg. I 2008 fekk meir enn 20 000 personar opphaldsløyve på grunnlag av familieinnvandring, og dermed er dette den nest største innvandringskategorien, berre overgått av arbeidsinnvandrarar.

Politisk korrekt forsking? Eit skråblikk

KommentarSosiologi
Helga Eggebø
Sosiolognytt 2/2011: 34-35

Er sosiologar redde for å være politisk ukorrekte? Er det blitt politisk korrekt å vera politisk ukorrekt?

Book review: Gender and Migration: Feminist interventions

BokmeldingLikestillingMigrasjonSosiologi
Helga Eggebø
Journal of Gender Studies 20 (4): 397-410.

Bokmelding: Gender i forsvaret. Fra teori til praksis

BokmeldingLikestilling
Helga Eggebø
Sosiologisk tidsskrift Årgang 22, nr 3, side 318-320

Politikk for likestilling NOU 2012: 15

LikestillingNorsk offentlig utredning (NOU)Velferdsstat
Hege Skjeie, Ronald Craig, Helga Eggebø, Anne Britt Flemmen, Øystein Gullervåg Holter, Cathrine Holst, Anders Todal Jensen, Kjell Erik Lommerud, Marjan Nadim, Sevil Sümer, Mari Teigen, Thomas Walle

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 12. februar 2010. Avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 25. september 2012.

Struktur for likestilling NOU 2011: 18

LikestillingNorsk offentlig utredning (NOU)Velferdsstat
Hege Skjeie, Ronald Craig, Helga Eggebø, Anne Britt Flemmen, Øystein Gullervåg Holter, Cathrine Holst, Anders Todal Jensen, Kjell Erik Lommerud, Marjan Nadim, Sevil Sümer, Mari Teigen, Thomas Walle

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 12. februar 2010. Avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 15. november 2011.

Skandalen som brekkstong

KronikkMigrasjon
Helga Eggebø
Bergens Tidene 10. desember 2014

Få innvandringspolitiske spørsmål kan måla seg med lengeverande barn når det gjeld mobilisering, offentleg debatt og politisk konflikt. Det har vore fakkeltog, avisoppslag og spørsmål i Stortinget. Ikkje minst handlar det om mange hundre barn. Etter at talet på utsende barn har skote i vêret siste året, har talet på avisoppslag og spørsmål i Stortinget gått til himmels den siste halvanna veka. Politiet har ikkje følgd instruksen om å ikkje prioritera utsending av lengeverande barn. Den politiske skandalen som har følgd i kjølvatnet av BT sine avsløringar, er grunnen til at departementet, så godt som over natta, har kome med ei lenge etterspurd forskriftsendring.

Ein ny stemmerettskamp

KronikkMigrasjon
Eggebø, Helga
Bergens Tidene, 01.03.15

Regjeringa har fremja forslag om at utanlandske borgarar må avleggja kunnskapstestar i norsk og samfunnsfag for å få norsk statsborgarskap. Testinga kjem i tillegg til dagens krav om å ha gjennomført 600 timar norsk og samfunnsfagopplæring. Fleire krav og barrierar vil nødvendigvis føra til fleire avslag på søknader om statsborgarskap.

Fertilitet og likestilling

KronikkLikestilling
Eggebø, Helga
Dagbladet.no, 03.02.15

«Fødselstall er en klar indikator på om likestillingspolitikken fungerer» skriv Anniken Huitfeldt på NRK ytring på fredag, og uttrykker uro over Noregs internasjonale ry som likestillings- og fødeland.SSB og World Economic Forum nyttar utdanningsnivå, lønnskilnader, sysselsettingsnivå og politisk representasjon som indikatorar for likestilling. Den tidlegare likestillingsministeren derimot, løftar fram fødselstal som den mest relevante likestillingsindikatoren.

Skeiv på bygda

Rapport
Helga Eggebø, Maria Almli, Marte Bye
KUN-rapport 2015: 2

Det synes å være en utbredt oppfatning at storbyer er bedre steder å leve for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) enn rurale områder. Denne oppfatningen begrunnes gjerne med at det i byene eksisterer egne LHBT-nettverk og miljøer i form av interesseorganisasjoner, utesteder og fritidsaktiviteter. Videre sees byene på som mer mangfoldige når det gjelder kjønn og seksualitet, så vel som etnisitet og andre former for annerledeshet. Rurale strøk, derimot, oppfattes gjerne som mindre mangfoldige, og dessuten som konservative når det gjelder kjønn, seksualitet og familieformer. Den rådende oppfatningen synes å være at gjennomsiktige lokalsamfunn og bygdesladder representerer et større problem for mennesker som på en eller annen måte bryter med rådende normer. I tråd med slike dominerende representasjoner av bygda og byen skapes det myter og oppfatninger om at «alle» LHBT-personer rømmer fra rurale til urbane områder. Både media, folkemeningen og til dels forskningen synes preget av slike oppfatninger, både i Norge, i andre skandinaviske land og i USA.

Formålet med dette prosjektet er å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om hvordan det er å leve som ung LHBT-person i rurale strøk i Norge i dag. Forskningsprosjektet er utført på oppdrag av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Rapporten er basert på kvalitative intervjuer med 24 unge LHBT-personer som kommer fra eller er bosatt på et sted i Norge med under 20.000 innbyggere. I tillegg analyseres noe supplerende materiale i form av bakgrunnsintervjuer og data hentet fra relevante nettfora. I rapporten viser vi hvilke utfordringer og berikelser det å bo i rurale områder i Norge i dag innebærer for unge LHBT-personer, og hvordan sted og erfaringer knyttes sammen. Datamaterialet sier noe om hvilke hegemoniske og alternative fortellinger om bygda og byen som er tilgjengelige, og hvilken betydning informantene tillegger sted, så vel som seksuell orientering og kjønnsuttrykk, i sine livshistorier.

I henhold til det utlyste oppdraget er «distriktet» her definert som et sted med mindre enn 20.000 innbyggere.

Gulltrusa eller surtrusa

KommentarLikestilling
Helga Eggebø
Dag og tid, 6. mars 2015

Nokre menn i Noreg ser ut til å meina at dei har definisjonsmakta når det gjeld kva som er god humor og kor grensa går mellom trakassering og vitsing. Kvinner, feministar, svenskar og andre kjerringar, kan berre stå der i surtrusa og klaga. Dei får berre tåla at andre har det moro, sjølv om dei openbart er ute av stand til det sjølv.

Helsesystrer til halv pris?

Kommentar
Helga Eggebø
Dag og Tid, 24. april 2015

Under halvparten av dei 380 millionane kommunane har fått til å styrka skulehelsetenesta har blitt brukt til dette føremålet. Slik kan det gå når statlege satsingar kjem i form av frie midlar.

Skeiv i Salten

KronikkLHBT
Helga Eggebø
31. august

Korleis er det å leva som lesbisk, homofil, bifil eller transperson (lhbt-person) i Salten? Har fagfolka i kommunane den kompetansen dei treng for å møta alle på ein god måte? 

Aldri meir Ebola?

Kommentar
Helga Eggebø
Klassekampen, 5. august

For eitt år sidan fekk verda auga opp for Ebola-utbrotet i Vest-Afrika. På fredag kom dei banebrytande forskingsresultata som viste 100 prosent effekt av ei ny vaksine. 

Frå vondt til verre

KronikkMigrasjonVald i nære relasjonar
Helga Eggebø
Bergens Tidene, 24. mai

KrF og Venstre har blitt samde med regjeringa om nye innstrammingar i innvandringspolitikken. Medan me debatterer asylbarn og 10.000 overføringsflyktningar, blir omfattande lovendringar sendt på høyring utan at det har ført til særleg offentleg debatt.

Som du roper i skogen

KronikkVelferdsstat
Helga Eggebø
Klassekampen, 4. juni 2015

Kunnskapsgrunnlaget for kommunereforma får meg til å lura på om kvinner og Nord-Noreg finst som ein del av Kommune-Noreg, eller om landet vårt består av menn og Oslobuarar.

Vald og likestilling

KjønnKronikkKvinnerørslaLikestillingVald i nære relasjonar
Helga Eggebø
Vald og likestilling, Kvinneguiden, 24. november 2015

Vald som blir meldt til politiet rammer oftast menn. Så kvifor er «vald mot kvinner» eit eige samfunnsproblem?

Mitt nye land

FriluftslivKommentar
Helga Eggebø
Mitt nye land, Avisa Nordland 5. november 2015

”Kva land likar du best?” spurde min venn Simon på 5 år. ”Nordland”, svara eg kontant og med overtyding. Som ein kan venta av ein vaskeekte bergensar – Bergen er det landet Simon likar best. Men berre vent til eg får vist han Salten!

Hamsterhjulet

KronikkLikestilling
Helga Eggebø
Hamsterhjulet, Dagbladet.no 19. oktober 2015

I to år har Solveig Horne prøvd å laga ei likestillingsmelding. Det måtte ho fordi ho trekte den raudgrøne meldinga då ho gjekk om bord i den solbergske regjeringsskuta.

Kom til distriktene!

KronikkMigrasjon
Helga Eggebø, Åse Refsnes
Kom til distriktene, Avisa Nordland, 7. oktober 2015

Nordland har vedtatt å bosette 847 flyktninger. Spredte bosetning og lange avstander byr på noen særlige utfordringer. Med enkel teknologi kan utfordringer løses.

En saga om troll og heltinner

Kronikk
Eggebø, Helga
Nettavisen, 6. januar 2016

Debatten om netthets handler om troll og heltinner- en kamp mellom det gode og onde. Ny forskning viser et annet bilde.

Listhaug legg lista

Kronikk
Eggebø, Helga
VG, 25. januar 2016

I romjula, medan ekspertar, kommentatorar, opposisjonspolitikarar og folk flest hadde ferie, la regjeringa fram forslag til innstrammingar i asylpolitikken. Mange har vore på banen og kritisert Listhaug for måten ho presenterte forslaga på. Andre har hevda at forslaga strir mot internasjonale konvensjonar. Det som manglar, fram mot høyringsfristen 9. februar, er debatt om realiteten i forslaga.

Gode liv på bygda

Kronikk
Fred Eliassen, Helga Eggebø, Tarald Sivertsen, Aase Refsnes
Avisa Nordland, 16. januar 2016

Steigen er stedet for å leve gode liv, for folk kommer flyttende. Bygda må spre budskapet og promotere seg selv. Det er erfaringen fra tilflyttingsprosjektet Lev på Leines.

Menn trakasseres også seksuelt

KjønnKronikk
Eggebø, Helga
Dagbladet, 23. mai 2016

Seksuell trakassering gir assosiasjoner til en mannlig sjef som klår på eller kommer med ufine tilnærmelser ovenfor en kvinnelig ansatt. Dette stereotype bildet får oss til å overse den seksuelle trakasseringen menn utsettes for.

Erfaringer med digitale krenkelser i Norge

Rapport
Eggebø, Helga, Mari Helenedatter Aarbakke og Lindis Sloan
KUN-rapport 1:2016

De siste årene har digitale krenkelser, gjerne omtalt som «netthets», fått stor oppmerksomhet i den norske offentlige debatten. Mange høyt profilerte personer har stått fram og fortalt om krenkelser de blir utsatt for i kommentarfeltet til nettavisene, på sosiale media, på e-post og så videre. I den offentlige debatten har det vært fokusert på hvordan særlig kvinner utsettes for et stort omfang av kjønnede og seksualiserte krenkelser, og personer med etnisk minoritetsbakgrunn utsettes for krenkelser knyttet til hudfarge, landbakgrunn og religion. I den offentlige debatten uttrykkes det bekymring over hvilke konsekvenser digitale krenkelser har for ytringsfriheten.

Denne forskningsrapporten handler om erfaringer med digitale krenkelser i Norge. Det primære datamaterialet som ligger til grunn for rapporten er 18 kvalitative intervjuer. I tillegg har vi innhentet noe supplerende datamateriale i form av bakgrunnssamtaler med ansatte i politiet og på krisesenter, samt noe statistikk og relevante rettsavgjørelser. I dette forskningsprosjektet har vi valgt å intervjue personer som stort sett ikke er høyt profilerte i den offentlige debatten, men som kan karakteriseres som mer vanlige brukere av digitale kommunikasjonsmidler og medier. Hvilke erfaringer har folk med digitale krenkelser, hvordan opplever de dette, og hvilke strategier benytter de for å håndtere situasjonen? Dette er spørsmål vi ønsker å kaste lys over i denne rapporten.

Rull inn puppen

Kjønn
Helga Eggebø
KILDEN kjønnsforskning

«Etter ein svært lite opplyst debatt om amming, såg eg meg nøydd til å gjera faktasjekken sjølv. Eg deler resultatet», skriver sosiolog Helga Eggebø. Forskninga ho finn, viser at myndigheitene sine ammeråd bør endrast.

Eit homoeventyr?

KronikkLHBT
Helga Eggebø
KILDEN kjønnsforskning 6. september 2016

På tross av aukande aksept, opplever framleis mange skeive at kvardagslivet ikkje alltid er så enkelt, skriver Helga Eggebø.

Kunnskap er nøkkelen

KronikkLHBT
Helga Eggebø, Synne Hall Arnøy, Sunniva Jarmann
Fremover, 09. september 2016

Alle kommunar har ansvar for å tilby gode tenester og skapa inkluderande lokalsamfunn for alle – skeive så vel som streite. Likevel er det mange skeive – det vil seia lesbiske, homofile, bifile og transpersonar – som ikkje alltid opplever å bli sett. Har fagfolka i din kommune den kompetansen dei treng for å møta alle på ein god måte?

Fitteforteljingar

KjønnKronikk
Helga Eggebø
NRK ytring, 18. oktober 2016

Spørsmålet om fitta er fin eller stygg, normal eller unormal i sitt utsjåande er ei avsporing. Eg saknar forteljingar om fitter som fokuserer på funksjon, heller enn estetikk.

Sikkerhetsarbeid og familiearbeid i det nasjonale bo – og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold

RapportVald i nære relasjonar
Marte Taylor Bye, Helga Eggebø og Gunhild Thunem
KUN-rapport 2016: 3, Steigen: Forlaget Nora

Unge i Norge utsettes for tvangsekteskap og æresrelatert vold. For noen er situasjonen så truende at de søker plass i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Botilbudet tilbyr beskyttelse og hjelp til å håndtere det å leve atskilt fra familien.

Misforstått om Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle

KronikkLikestilling
Helga Eggebø
Dagbladet.no 1. november 2016

«Horne gjør det radikale feminister ikke klarer», skriv Lars Gauden-Kolbeinstveit (Civita) i ein kronikk om Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) i i Dagbladet 21. oktober. Det er litt vanskeleg å få tak på kva han meiner med det, for han ser ut til å ha misforstått realitetane.

Prat endrar ingen ting

KronikkLikestilling
Helga Eggebø
Bergens Tidene, 10. november 2016

Mangel på rettsvern for valdtektsutsette fører til heftig debatt. Mangelen på rettsvern mot seksuell trakassering går under radaren. Politiske tiltak er mangelvare på begge frontar.

Hatprat har alvorlige konsekvenser

Kronikk
Elisabeth Stubberud og Helga Eggebø
Trønderavisa, 20. desember 2016

Hatefulle ytringer har alvorlige konsekvenser. I kjølvannet av Donald Trumps valgseier i USA har sosiale medier vært fulle av historier om hat og vold. Svarte skolebarn blir trakassert og bedt om å flytte seg bakerst i bussen, og muslimske kvinner får hijaben revet av med beskjed om at «dette er Trumps Ame- rika nå». Dette er ikke bare anekdoter; forskningen viser at ytringer har potensial for å legitimere andre og mer ekstreme ytringer og handlinger.

Farlig hatprat

Kronikk
Elisabeth Stubberud og Helga Eggebø
Avisa Nordland 23. desember 2016

HAteFulle ytriNger har al- vorlige konsekvenser. I kjølvannet av Donald Trumps valgseier i USA har sosiale medier vært fulle av historier om hat og vold. Svarte skolebarn blir tra- kassert og bedt om å ytte seg bakerst i bussen og muslimske kvinner får hijaben revet av med beskjed om at «dette er Trumps Amerika nå». Dette er ikke bare anekdoter; forskningen viser at ytringer har potensiale for å legitimere andre og mer ekstreme ytringer og handlinger.

Handlingsplan uten handling

KronikkVald i nære relasjonar
Helga Eggebø
Bergens Tidene 21. juli 2017

Er det slik at Høyre og FrP ikke syns det er viktig å vite hvor mange med innvandrerbakgrunn som utsettes for vold i nære relasjoner?

Hatefulle ytringer delrapport II: Forskning på hat og diskriminering

LikestillingRapport
Helga Eggebø og Elisabeth Stubberud
ISF-rapport 2016: 15

Hatefulle ytringer har vært forbundet med straffansvar i Norge siden 1970. Forbudet ble tatt inn i norsk lov som følge av at Norge samme år ratifiserte FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD). De siste årene har hatefulle ytringer blitt aktualisert som et viktig demokratisk spørsmål på den offentlige og politiske dagsordenen. Dette henger sammen med to prosesser: Den ene er fremveksten av ekstremisme og radikalisering i kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001. Den andre er utviklingen i digital kommunikasjon og sosiale medier, som gjør det mulig å ytre seg og spre hat på en helt annen måte enn tidligere. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser følgende temaer: 1) sammenhengen mellom hatefulle ytringer og diskriminering, mobbing og vold, og 2) forskning om konsekvenser for de gruppene som er utsatt, og for samfunnet. Rapporten er basert på foreliggende forskningslitteratur om hatefulle ytringer, hatkriminalitet, diskriminering, mobbing og vold. I rapportens kapittel 2 gjør vi rede for forskning på diskriminering, mobbing og hatkriminalitet. Både diskrimineringsforskningen og forskningen på hatkriminalitet omfatter dessuten relevant forskning på vold. Vi har systematisert forskningslitteraturen etter diskrimineringsgrunnlagene etnisitet og religion mv., kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet og nedsatt funksjonsevne. Vi konstaterer at det finnes noe diskriminerings- og mobbeforskning som omhandler diskriminerende ytringer. Denne avdekker at minoritetsgrupper ofte er mer utsatt for negative og krenkende ytringer enn befolkningen ellers. En begrensning ved mye av den kvantitative forskningen på dette feltet er at det ikke er spurt om selve innholdet i krenkelsen. Dermed kan man ikke avgjøre hvorvidt krenkelsen er rettet mot et diskrimineringsgrunnlag, noe som er en forutsetning for at krenkelsen er å anse som en hatefull ytring. Den internasjonale forskningslitteraturen om hatkriminalitet er også omtalt, ettersom hatkriminalitet gjerne defineres slik at også ytringer er inkludert. Denne forskningen viser at hatefulle ytringer er den vanligste formen for hatkriminalitet. I rapportens kapittel 3 gjennomgås forskning som belyser hvilke konsekvenser hatkriminalitet og hatefulle, uønskede og krenkende ytringer har på henholdsvis individ-, gruppe- og samfunnsnivå. På individnivå er det snakk om direkte konsekvenser for den eller de som utsettes, i form av psykisk stress, begrenset bevegelses- og ytringsfrihet og frykt. På gruppenivå kan det medføre at enkelte grupper trekke seg tilbake fra offentligheten, og at utsatte grupper internaliserer negative stereoty- 8 pier. På samfunnsnivå kan konsekvensene være at diskriminering normaliseres. I ytterste konsekvens kan hatefulle ytringer motivere til og legitimere grovere straffbare handlinger og vold. Det at noen er utsatt for vold og diskriminering, og enkelte gruppers tilbaketrekning fra offentligheten, fører til et dårligere fungerende demokrati og medborgerskapsrettigheter. Forskning på negative ytringer, herunder hatefulle ytringer, er en viktig del av diskrimineringsforskningen, og må ses i sammenheng med andre former for diskriminering (for eksempel hatkriminalitet og vold). Eksisterende forskning dokumenterer negative fysiske og psykiske konsekvenser av hatytringer, mobbing, diskriminering og vold. Men også de som ikke rammes direkte, påvirkes av hatytringer, mobbing, diskriminering og vold. I videre forskning på konsekvenser av hatytringer er det derfor viktig å analysere alle disse tre nivåene samtidig. Vi konkluderer med at det er behov for en betydelig forskningsinnsats når det gjelder hatefulle ytringer og hatkriminalitet rettet mot minoritetsgrupper i Norge. Basert på kunnskapsgjennomgangen i denne rapporten, i tillegg til gjennomgangen i delrapport 1 (Nadim og Fladmoe 2016), har vi identifisert fire overordnede kunnskapsbehov: 1) forskning på omfang av og erfaringer med hatefulle diskriminerende og ubehagelige ytringer 2) forskning på avsendere av hatefulle ytringer 3) tekstanalyser av hatefulle og diskriminerende ytringer i offentligheten 4) forskning på konsekvenser av hatefulle ytringer.

Det store sviket mot innvandrarkvinnene

KronikkKvinnerørslaMigrasjon
Helga Eggebø
Bergens Tidene, 16. august 2017

Det nye inntektskravet er ei dramatisk forverring av situasjonen for innvandrarkvinner og -menn, og er innført nesten utan offentleg debatt. Dette er mørkeblå innvandringspolitikk og klassepolitikk i uskjønn foreining. Inntektskravet vil føra til at dei av oss som er økonomisk og sosiale marginaliserte, får ein endå vanskelegare situasjon. Folk er dømd til midlertidigheit og avhengnad i all overskodeleg framtid. Frå no av må ein, i heilt bokstaveleg forstand, betala ein høg pris for uavhengigheit og sjølvstende. Dette er det store sviket mot innvandrarkvinnene.

Utan vilje til likestilling

KronikkLikestilling
Helga Eggebø
Klassekampen 4. september 2017

Det me treng er ei regjering som legg betydelege summar på bordet og sett i gang langvarige og effektive tiltak for likestilling innanfor arbeidsliv, utdanning, familieliv og når det gjeld rettstryggleik og trakassering. Får me det valet?

Kor blei det av sosial omsorg?

Velferdsstat
Eggebø, Helga, Mai Camilla Munkejord og Walter Schönfelder
Kommunal rapport 30. november 2017

Eldreomsorga er organisert med fokus på helsefaglege og praktiske oppgåver. Sosial omsorg kan seiast å vera EIN BLIND FLEKK.

Hjemme best - for hvem?

KronikkVelferdsstat
Mai Camilla Munkejord
Bergens Tidene 30. april 2018

Det å flytte til en omsorgsbolig eller en tilrettelagt leilighet kan gi økt trivsel, trygghet og bedret fysisk og psykososial helse.

Hjemme best? Eldres fortellinger om omsorg og trygghet i eget hjem.

Academic journal articleVelferdsstat
Mai Camilla Munkejord, Helga Eggebø og Walter Schönfelder
Tidsskrift for omsorgsforskning. 1/18

Denne artikkelen undersøker hvordan eldre kvinner og menn med varierende omsorgsbehov opplever sitt hjem. Hva bidrar til å skape trygghet i egen bolig, og hva er deres tanker om og eventuelt erfaringer med flytting? Artikkelen analyserer data fra hjemmebesøk og dybdeintervjuer med 28 eldre kvinner og menn bosatt i to distriktskommuner. Studien belyser ulike dimensjoner som er med på å skape trygghet og trivsel i eget hjem, men viser samtidig at slett ikke alle vil bli boende (alene) i den boligen hvor man har bodd «i alle år» – selv om man skulle få omfattende kommunale hjemmetjenester. Eldres boligpreferanser varierer. Her spiller beliggenhet og tilstand til ens opprinnelige bolig inn, men også dimensjoner som egen fysisk og psykisk helse, tilgang på uformell omsorg fra pårørende, samt egne sosiale nettverk og relasjoner. Å flytte kan være et stort steg å ta, men for noen eldre kan det å flytte til eksempelvis en omsorgsbolig eller en tilrettelagt leilighet sentralt plassert i kommunen vise seg å bidra til både trivsel, trygghet samt bedret fysisk og psykososial helse.

Hvordan ivaretas den sosiale omsorgen? En studie av brukeres, pårørendes og ansattes erfaringer med hjemmebasert eldreomsorg

RapportVelferdsstat
Munkejord, Mai Camilla Eggebø, Helga Schönfelder, Walter
Uni Research rapport

Family migration and integration: a literature review

MigrasjonRapport
Helga Eggebø and Jan-Paul Brekke
Nordlandsforskning rapport 2018/4

In this report, we review existing research about family migration and integration, with a particular focus on how immigration regulations affect integration. Marriages between secondgeneration immigrants and spouses from their parents’ country of origin have attracted significant political and academic interest, and relevant findings from this literature is presented in the report. Existing research also shows that family migration is commonly portrayed as a barrier to integration, and concerns over integration are used strategically to justify increasingly strict family immigration regulations, yet, there is little empirical support for such claims. Restrictive measures on family migration, such as income requirements, pre-entry language and integration tests, and age limits, reduce the number of applications submitted and residence permits granted for family migrants. Consequently, restrictive policies unavoidably lead to family separation, which according to existing research can have a serious negative impact on families’ and children’s mental health, well-being and integration. The report presents a wide range of national and comparative studies from Norway and other OECD-countries. Finally, we discuss key findings and directions for future research on family migration and integration.

Hjemme best? En tematisk analyse av eldres fortellinger om omsorg og trygghet i eget hjem

Academic journal articleVelferdsstat
Mai Camilla Munkejord, Helga Eggebø og Walter Schönfelder
Tidsskrift for omsorgsforskning. Nr 1, 2018. DOI: 10.18261/ISSN.2387-5984-2018-01-03

Denne artikkelen undersøker hvordan eldre kvinner og menn med varierende omsorgsbehov opplever sitt hjem. Hva bidrar til å skape trygghet i egen bolig, og hva er deres tanker om og eventuelt erfaringer med flytting? Artikkelen analyserer data fra hjemmebesøk og dybdeintervjuer med 28 eldre kvinner og menn bosatt i to distriktskommuner. Studien belyser ulike dimensjoner som er med på å skape trygghet og trivsel i eget hjem, men viser samtidig at slett ikke alle vil bli boende (alene) i den boligen hvor man har bodd «i alle år» – selv om man skulle få omfattende kommunale hjemmetjenester. Eldres boligpreferanser varierer. Her spiller beliggenhet og tilstand til ens opprinnelige bolig inn, men også dimensjoner som egen fysisk og psykisk helse, tilgang på uformell omsorg fra pårørende, samt egne sosiale nettverk og relasjoner. Å flytte kan være et stort steg å ta, men for noen eldre kan det å flytte til eksempelvis en omsorgsbolig eller en tilrettelagt leilighet sentralt plassert i kommunen vise seg å bidra til både trivsel, trygghet samt bedret fysisk og psykososial helse.

Flukt, splittelse, konsekvenser. Vi har gjennomgått internasjonal og norsk forskning på familieinnvandring. Dette er hva vi fant.

KronikkMigrasjon
Helga Eggebø og Jan-Paul Brekke
Aftenposten 11. juli 2018

Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et av argumentene for å stramme i regelverket for familieinnvandring. Et viktig spørsmål er derfor om de ulike vilkårene fører til bedre integrering?

Academic journal article

Denne artikkelen undersøker hvordan eldre kvinner og menn med varierende omsorgsbehov opplever sitt hjem. Hva bidrar til å skape trygghet i egen bolig, og hva er deres tanker om og eventuelt erfaringer med flytting? Artikkelen analyserer data fra hjemmebesøk og dybdeintervjuer med 28 eldre kvinner og menn bosatt i to distriktskommuner. Studien belyser ulike dimensjoner som er med på å skape trygghet og trivsel i eget hjem, men viser samtidig at slett ikke alle vil bli boende (alene) i den boligen hvor man har bodd «i alle år» – selv om man skulle få omfattende kommunale hjemmetjenester. Eldres boligpreferanser varierer. Her spiller beliggenhet og tilstand til ens opprinnelige bolig inn, men også dimensjoner som egen fysisk og psykisk helse, tilgang på uformell omsorg fra pårørende, samt egne sosiale nettverk og relasjoner. Å flytte kan være et stort steg å ta, men for noen eldre kan det å flytte til eksempelvis en omsorgsbolig eller en tilrettelagt leilighet sentralt plassert i kommunen vise seg å bidra til både trivsel, trygghet samt bedret fysisk og psykososial helse.

Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge

LHBTRapport
Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud og Henrik Karlstrøm
NF-rapport 9/2018

Denne rapporten handler om levekår og livskvalitet blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Vi har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse som 251 skeive med innvandrerbakgrunn har svart på, og intervjuet 41 skeive med innvandrerbakgrunn. Vårt datamateriale viser at skeive med innvandrerbakgrunn i Norge risikerer å bli utsatt for tre former for diskriminering og marginalisering. For det første risikerer gruppa å møte diskriminering og marginalisering på grunn av innvandrerbakgrunn, for eksempel etnisitet, hudfarge, religion, landbakgrunn, oppholdsstatus eller en kombinasjon. For det andre risikerer skeive med innvandrerbakgrunn å bli rammet av diskriminering fordi man bryter med normer for kjønn og seksualitet. For det tredje rapporterte deltakerne i studien om marginaliseringsprosesser der innvandrerbakgrunn samvirker med kjønn og seksuell orientering, og skaper problemer og utfordringer som er særskilte for akkurat denne gruppa. Som en av informantene så treffende formulerte det: «Jeg er svart og jeg er skeiv. Jeg er alt verden ikke vil at du skal være». Selv om en del av deltakerne rapporterer om å bli ekskludert og marginalisert av sin familie, i etnisk baserte nettverk og i skeive miljø, er der også fortellinger om sterke følelser av tilhørighet og støtte fra familiemedlemmer og i ulike nettverk og organisasjoner.

Disse personene utsettes for dobbel diskriminering

KronikkLHBT
Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud og Henrik Karlstrøm
Dagbladet, 5. desember 2018

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner med innvandrerbakgrunn risikerer å bli utsatt for diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet på den ene siden, og på grunn av innvandrerbakgrunn på den andre siden. Dette er hovedfunnet fra et forskningsprosjekt som ble offentliggjort 4. desember.