List

Dei siste månadene har Marius og eg sete ganske mykje på golvet i lag med Magnus. Også ein heil del i lag med andre babyar og foreldrar. Me har notert oss at vaksne har ein tendens til forklara og forstå barn – også spedbarn – ut i frå kjønnet dei vart registrert med ved fødselen.

«Høyrer at dette er ein gut», seier folk når Magnus prøver ut det nedre registeret av stemma si. Men når han kjem med sine meir høgfrekvente tonar, er det stilt om kjønn. Store nevar, sterk i klypa, glad i å sutta på pupp i tide og utide – alt sånt blir kommentert og forstått som «typisk gutar».

Det ville kanskje vore like rimeleg å sjå lubne hender, som blir stadig sterkare, og entusiasme for pupp som ganske typisk babyar. Men mange vaksne nyttar altså eit kvart høve til å insistera på kjønnsforskjell der det sakleg sett ikkje er kjønnsforskjell å sjå.

Ein annan klassikar er å kalla babyar av ulikt kjønn som interagerer med kvarandre for «små kjærastar», eller litt spøkefullt føreslå at to nyfødte i blått og rosa skal gifta seg når dei blir gamle nok.

Allereie frå fødselen skal ein altså bli innprenta med at ein kvar relasjon mellom folk av ulikt kjønn er ein heteroseksuell relasjon. Kan ikkje ungar berre få lov til å vera vener?

Ein skal høyre mykje før øyrene ramlar av, er det eit uttrykk som heiter. Her for ei tid tilbake, då me var vitne til følgjande episode, var det jammen like før:

Ungane krabba rundt på golvet og dei vaksne satt og såg på og prata. Ein gut krabba etter ei jente og kraup opp på ho bakfra. Den eine mora sa til den andre: «Ja, dei byrjar tidleg!». «Typisk mannfolk!» svara mora til guten og såg bort på fedrane i rommet med ei forventning om samtykkande respons.

Makan til upassande seksualisering av spedbarn. Mødrer finn det altså for godt å tillegga gutar ein pågåande form for heteroseksualitet, som ein del av ein typisk mannfolknatur, frå før fylte eitt år.

Er det rart at #MeToo

Illustrasjonsbilde: «Toddler» av Dave. CC BY-NC 2.0

 

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

  Posts

september 18th, 2018

Kortreist mat

På måndag hadde Magnus og eg ein super ettermiddagsaktivitet: Me sykla til Fenes for å hausta av markens grøde. Berre […]

september 4th, 2018

Mørkvedodden

Friområdet nedføre huset vårt heiter Skagen, og ytst på neset heiter det Mørkvedodden. Blant lokalbefolkninga er området mest kjent som […]

august 29th, 2018

Berg og båre brytes

Allereie midt i august kom den første sørveststormen inn over Bodø. For oss som er nye i nabolaget var det […]

august 29th, 2018

Menns vald mot ciskvinner og transkvinner

I sommar har der vore offentleg debatt om transpersonar sin tilgang til offentlege garderobar. I feministiske krinsar, mellom anna på […]

august 19th, 2018

Ingen skam å snu – endelig håndheving av forbudet mot seksuell trakassering

2. juli 2018 år sendte Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland et historisk lovforslag på høring: I følge forslaget skal […]

august 13th, 2018

Klimaangsten

Klimaet endrar seg på grunn av klimagassutslepp. Endringane er menneskeskapte. Dette har vore allmen kjend så lengje eg har levd, […]

august 8th, 2018

Givær

Givær er ei lita øygruppe i Vestfjorden som ligg langt ute i havet, omlag tre mil vest for Bodø. Hovudøya, […]

juli 20th, 2018

Gamle sangar om igjen – kvotespørsmålet i foreldrepermisjonsordninga

Foreldrepengar og fedrekvote må vera det kjønns- og likestillingspolitiske spørsmålet som har ført til mest debatt dei siste 25 åra. […]

juli 12th, 2018

Flukt, splittelse, konsekvenser – funn fra internasjonal og norsk forskning på familieinnvandring

Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et av argumentene for å stramme i regelverket for familieinnvandring. Et […]

juli 8th, 2018

Gratulerer med dagen!

Marta Vassbø, min kjære mamma, fyller 60 år i dag. Gratulerer og tre gonger tre hurra! Som de ser er […]