Akademisk arbeid

Då eg var barn hadde eg lyst til å skriva. Ein gong på 80-talet, i god tid før eg vart sju år i alle fall, skreiv eg mi første bok. “Den lille rare” var tittelen på boka, og bestevenninna mi Gøril skreiv boka om “Den lille påskesjyllingen”. Dei fleste minnene av dette trur eg må […]

Som doktorgradskandidat hugsar eg at eg kjente meg overvelda og rådlaus den dagen eg hadde samla inn alle data og sat der med fleire hundre sider transkripsjonar og feltnotat. Dessutan kjende eg meg så åleine. Fleire med meg har skildra uvisse og forvirring i møte med eit kvalitativt datamateriale, og analysearbeidet har blitt skildra som

Gjennom mitt virke som forskar har eg etterkvart brei erfaring med å både å 1) senda inn eigne artiklar til fagfellevurdering og 2) å skriva fagfellevurderingar. I dag er eg invitert for å innleia til diskusjon om fagfelleprosessar på ei samling for Museumsprogram for forskning. I den faste gjestespalta mi i Forskningsforum har eg skrive

Akademia er ein skrivejobb. Å finna gode måtar og organisera skrivearbeidet på kan vera utfordrande. Ei tidlegare utgåve av denne spalta handla om «Skrivetid» – ein felles skriverutine mellom 0800 og 1000 og påfølgjande felles kaffipause. Denne utgåva handlar også om kollektiv skriving, nærare bestemt ein metode for å få framdrift i arbeidet med ein felles tekst.  Før sommaren hadde min gode kollega og

Kritikk speler ei viktig rolle i akademia. Både som rettleiarar, kollegar og fagfellar er det å vurdera andre sine oppgåver, manuskript og forskingsprosjekt ein viktig del av jobben vår. Føremålet med kritikken er å gjera forskinga betre, kvalitetssjekka og sørgja føre at metodar, analysar og konklusjonar held mål. Ordet kritikk har to litt ulike tydingar