List

Hatefulle ytringer har vært forbundet med straffansvar i Norge siden 1970. Forbudet ble tatt inn i norsk lov som følge av at Norge samme år ratifiserte FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD). De siste årene har hatefulle ytringer blitt aktualisert som et viktig demokratisk spørsmål på den offentlige og politiske dagsordenen. Dette henger sammen med to prosesser: Den ene er fremveksten av ekstremisme og radikalisering i kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001. Den andre er utviklingen i digital kommunikasjon og sosiale medier, som gjør det mulig å ytre seg og spre hat på en helt annen måte enn tidligere. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser følgende temaer: 1) sammenhengen mellom hatefulle ytringer og diskriminering, mobbing og vold, og 2) forskning om konsekvenser for de gruppene som er utsatt, og for samfunnet. Rapporten er basert på foreliggende forskningslitteratur om hatefulle ytringer, hatkriminalitet, diskriminering, mobbing og vold. I rapportens kapittel 2 gjør vi rede for forskning på diskriminering, mobbing og hatkriminalitet. Både diskrimineringsforskningen og forskningen på hatkriminalitet omfatter dessuten relevant forskning på vold. Vi har systematisert forskningslitteraturen etter diskrimineringsgrunnlagene etnisitet og religion mv., kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet og nedsatt funksjonsevne. Vi konstaterer at det finnes noe diskriminerings- og mobbeforskning som omhandler diskriminerende ytringer. Denne avdekker at minoritetsgrupper ofte er mer utsatt for negative og krenkende ytringer enn befolkningen ellers. En begrensning ved mye av den kvantitative forskningen på dette feltet er at det ikke er spurt om selve innholdet i krenkelsen. Dermed kan man ikke avgjøre hvorvidt krenkelsen er rettet mot et diskrimineringsgrunnlag, noe som er en forutsetning for at krenkelsen er å anse som en hatefull ytring. Den internasjonale forskningslitteraturen om hatkriminalitet er også omtalt, ettersom hatkriminalitet gjerne defineres slik at også ytringer er inkludert. Denne forskningen viser at hatefulle ytringer er den vanligste formen for hatkriminalitet. I rapportens kapittel 3 gjennomgås forskning som belyser hvilke konsekvenser hatkriminalitet og hatefulle, uønskede og krenkende ytringer har på henholdsvis individ-, gruppe- og samfunnsnivå. På individnivå er det snakk om direkte konsekvenser for den eller de som utsettes, i form av psykisk stress, begrenset bevegelses- og ytringsfrihet og frykt. På gruppenivå kan det medføre at enkelte grupper trekke seg tilbake fra offentligheten, og at utsatte grupper internaliserer negative stereoty- 8 pier. På samfunnsnivå kan konsekvensene være at diskriminering normaliseres. I ytterste konsekvens kan hatefulle ytringer motivere til og legitimere grovere straffbare handlinger og vold. Det at noen er utsatt for vold og diskriminering, og enkelte gruppers tilbaketrekning fra offentligheten, fører til et dårligere fungerende demokrati og medborgerskapsrettigheter. Forskning på negative ytringer, herunder hatefulle ytringer, er en viktig del av diskrimineringsforskningen, og må ses i sammenheng med andre former for diskriminering (for eksempel hatkriminalitet og vold). Eksisterende forskning dokumenterer negative fysiske og psykiske konsekvenser av hatytringer, mobbing, diskriminering og vold. Men også de som ikke rammes direkte, påvirkes av hatytringer, mobbing, diskriminering og vold. I videre forskning på konsekvenser av hatytringer er det derfor viktig å analysere alle disse tre nivåene samtidig. Vi konkluderer med at det er behov for en betydelig forskningsinnsats når det gjelder hatefulle ytringer og hatkriminalitet rettet mot minoritetsgrupper i Norge. Basert på kunnskapsgjennomgangen i denne rapporten, i tillegg til gjennomgangen i delrapport 1 (Nadim og Fladmoe 2016), har vi identifisert fire overordnede kunnskapsbehov: 1) forskning på omfang av og erfaringer med hatefulle diskriminerende og ubehagelige ytringer 2) forskning på avsendere av hatefulle ytringer 3) tekstanalyser av hatefulle og diskriminerende ytringer i offentligheten 4) forskning på konsekvenser av hatefulle ytringer.

  Posts

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]

April 20th, 2022

It’s for commercial purposes

Siste dagen i påska vart eg sitjande å jobba fordi eg heller ville på tur i finvêret som var meldt […]

February 25th, 2022

Samtalar med Steigen og Tana

Korleis kan me utvikla kvalitative metodar som legg til rette for gode faglege samarbeid? I denne spalta har eg delt […]

January 18th, 2022

Kjenner ho deg att?

Det er ikkje ofte forskingsartiklar får meg til å grina. Eg trur kanskje aldri det har skjedd før. Men då […]