Ingen skam å snu – endelig håndheving av forbudet mot seksuell trakassering

2. juli 2018 år sendte Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland et historisk lovforslag på høring: I følge forslaget skal Diskrimineringsnemnda nå få myndighet til å håndheve lovforbudet mot seksuell trakassering. Det er på høy tid at norske myndigheter nå endelig gjør noe med de rettsløse tilstandene som har rådet når det gjelder seksuell trakassering.

Frem til nå har det nemlig vært sånn at forbudet mot seksuell trakassering er unntatt håndheving hos Diskrimineringsnemnda. Slike saker må, i henhold til dagens system, bringes direkte inn for domstolene. Dette særlige unntaket gjelder imidlertid ikke tilsvarende for de andre trakasseringsbestemmelsene, det vil si kjønn, etnisitet, hudfarge, religion mv, seksuell orientering og kjønnsidentitet og nedsatt funksjonsevne.

Departementet har i alle år hevdet at saker om seksuell trakassering skiller seg fra andre trakasserings- og diskrimineringssaker fordi «mange vil oppleve det som svært stigmatiserende å få en påstand om seksuell trakassering rettet mot seg». Hvilken dokumentasjon som ligger til grunn for departementets påstand om at det skulle være mer stigmatiserende å bli beskyldt for seksuell trakassering enn for eksempel graviditetsdiskriminering eller trakassering på grunn av hudfarge, vites ikke. Slik dokumentasjon har ikke på noe tidspunkt vært fremmet når dette spørsmålet har vært oppe til vurdering.

Likestillingsutvalget, som vurderte systemet for håndheving og implementering av likestillingspolitikken, kunne heller ikke se at det skulle være helt særskilte rettssikkerhetsvurderinger i saker om seksuell trakassering som tilsier at disse skulle unntas håndheving i lavterskeltilbudet. Utvalget foreslo derfor en lovendring på dette punktet, men forslaget ble ikke fulgt opp i de påfølgende likestillingsmeldingene, verken av de rødgrønne eller de blåblå.

Statistikken viser at 13 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene mellom 17 og 24 år rapporterer om seksuell trakassering på jobben.15 prosent av kvinnelige eliteidrettsutøvere har opplevd seksuell trakassering fra støtteapparatet. Mer enn halvparten av elevene i videregående skole opplever seksuell trakassering. Videre er det dokumentert at lesbiske, homofile og bifile ungdommer er særlig utsatt for seksualisert mobbing. Nyere amerikansk forskning viser at der er sammenheng mellom seksuell trakassering og trakassering på grunn av etnisitet, hudfarge mv: Kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn er mer utsatte for seksuell trakassering enn majoritetskvinner.

Amerikanske studier dokumenterer de alvorlige individuelle og samfunnsmessige konsekvensene av seksuell trakassering. På individnivå er det snakk om lav trivsel på jobben, dårlig humør, frykt, redusert livskvalitet, lav selvtillit, alkoholproblemer, spiseforstyrrelser, rusproblemer, depresjon, stress, angst og posttraumatisk stresslidelse. Utsatte er mindre engasjerte i jobben, presterer dårligere og er mindre produktive. Virksomhetene betaler selvfølgelig også en høy pris for dette. Personer som utsettes for seksuell trakassering på arbeidsplassen tenderer til å trekke seg tilbake, være mindre involvert eller slutte i jobben. For noen tiår tilbake estimerte den amerikanske regjeringen at de årlige kostnadene knyttet til seksuell trakassering var på om lag 327 millioner dollar (1994-dollar). Slike kostnadsestimater er ikke foretatt i norsk sammenheng.

Videre er det godt dokumentert at en henvisning til domstolsbehandling ikke gir et tilstrekkelig rettsvern i disse sakene. En gjennomgang LDO har gjort av trakasseringssaker i arbeidslivet viser at svært få saker om seksuell trakassering føres for domstolen: Bare 6 saker har vart ført for retten mellom 2002 og 2013.

Selv om det er gjort relativt lite forskning på trakassering i norsk sammenheng synes det hevet over enhver tvil at seksuell trakassering er et utbredt problem i utdanning og arbeidsliv, og at unge kvinner rammes særlig hardt. Videre synes det godt dokumentert at rettsvernet i trakasseringssaker er svakt. Internasjonal forskning viser at seksuell trakassering har alvorlige konsekvenser for de utsatte, for virksomhetene og for samfunnet som helhet. Seksuell trakassering utgjør et betydelig hinder for likestilling og tilgangen til rett på dette området er svak. Alt dette har vært kjent lenge. Likevel valgte regjeringen så sent som i 2016 å opprettholde gjeldende rett om at seksuell trakassering skulle være unntatt håndheving.

Det er hevet over enhver tvil hva som er bakgrunnen for denne historiske lovendringen: #MeToo.

Kilder:

Illustrasjonsbilde: #MeToo av Sharon Brogan, CC BY-NC 2.0.

Leave a comment

Your email address will not be published.