List

Kvite menn må vera kraftig overrepresenterte blant skribentane her, slo det meg etter å ha bladd i fredagsavisa. Eg bestemte meg for å telja, og bloggar om saka på Maddam i dag

31 av 38 små og store redaksjonelle saker var skrivne av menn med typisk norsk namn. 6 tekstar var skrivne av ein kvinneleg journalist. 1 tekst var signert av ein mann med etnisk minoritetsbakgrunn.

Denne anekdotiske teljinga på ein tilfeldig fredag i oktober gjev sjølvsagt ikkje eit dekkande bilde av kjønn og makt i norske aviser. Men heldigvis har nokon, frå tid til annan, teke seg bryet med å gjera meir systematiske tellingar.

Første gong var i 1979. Då undersøkte Elisabeth Eide og Gerd von der Lippe korleis kvinner var representert i norske medier. Artiklane vart kategoriserte som ”kvinneleg”, ”mannleg” eller nøytral ut ifrå kven saka handla om, kven som var kjelder og kven det var bilde av. 60 prosent av artiklane var mannlege og 9-14 prosent kvinnelege. Ei ny undersøking 20 år seinare gav same resultat.

Ei kartlegging frå 2009 viste at 3 av 4 avisinnlegg på trykk i dei åtte største papiravisene i Noreg, var skrivne av menn. Menn blir også langt oftare brukt som kjelder i norske media. Medan mannlege kjelder får målbæra objektiv kunnskap og kompetanse, blir kvinner spurd om eigne, subjektive erfaringar.

Ei teljing som Mira-senteret utførte i 2000, viste at minoritetskvinner kom til ordet i berre 13 prosent av oppslaga som handla om dei. Sjølv om der er fleire journalistar og samfunnsdebattantar med minoritetsbakgrunn no enn der har vore, er dette ei underrepresentert gruppe i medieoffentlegheita.

Frå tid til annan har kvinnelege redaktørar og journalistar sett i gang initiativ til å betra kjønnsbalansen blant journalistar og kjelder. I 2002 starta avisa Nordlys prosjektet ”Farvel Taliban”. Føremålet var å gjera avisa meir attraktiv for kvinnelege lesarar ved å betra kjønnsbalansen i leiinga, i redaksjonen og på trykk. Den oppløftande delen av resultatet var at dei nådde dei måla om 40 prosent kvinner. Den nedslåande delen av resultata var at talet på kvinnelege kjelder var nede igjen på 20-30 prosent så snart prosjektet var avslutta. Taliban var tilbake.

Dei teljingane som er gjort viser at kvinner og etniske minoritetar har ei marginalisert rolle i media. Det handlar om tal så vel som innhald. Kvite menn er mest synlege og får spela rolla som autoritetsfigur.

Jamfør Vær varsom-plakaten – pressa sine eigne etiske retningslinjer – er pressa ein av dei viktigaste institusjonane i eit demokratisk samfunn. Som frontkjempar for demokrati og offfentleg debatt, burde avisene sørgja føre at eit mangfald av stemmar kjem til orde. Men så lenge pressa sjølv ikkje tek dette ansvaret seriøst nok, treng me at nokon overvåkar ”vaktbikkja” og teljer kven som skriv og kven som uttaler seg og kva ein får uttala seg om.

Kjelder:

Illustrasjonsfoto: Av Lars Kristian Flem, CC BY-NC 2.0

Leave a Reply

Your email address will not be published.

  Posts

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]

April 20th, 2022

It’s for commercial purposes

Siste dagen i påska vart eg sitjande å jobba fordi eg heller ville på tur i finvêret som var meldt […]

February 25th, 2022

Samtalar med Steigen og Tana

Korleis kan me utvikla kvalitative metodar som legg til rette for gode faglege samarbeid? I denne spalta har eg delt […]

January 18th, 2022

Kjenner ho deg att?

Det er ikkje ofte forskingsartiklar får meg til å grina. Eg trur kanskje aldri det har skjedd før. Men då […]