List

“Eg blei svart då eg flytta til USA” skriv Ifemelu, den unge nigerianske kvinna som er hovudpersonen romanen “Americanah”, av Chimamanda Ngozi Adichie. Frasen gjev gjenklang til Simone de Beauvoir: “Ein er ikkje fødd kvinne, ein blir det”.

Ifemelu vaks opp i Nigeria og har flytta til USA. Boka byrjar med at ho går til frisøren for å fletta håret. Medan ho sit der, rekapitulerer ho åra i USA og åra før ho flytta. På den måten får me høyra hennar historie.

Det går ikkje an å få fletta håret i strøket der ho bur; ho må til den fattige delen av byen for å finna ein salong som gjer afrohår. Det krusete håret, som alltid blir målt opp mot det glatte europeiske eller asiatiske håret, er den første av mange kvardagshistoriar om rase.

Hovudpersonen Ifemelu har starta ein blogg som handlar nettopp om dette: kvardagshistoriar om kva rase, eller hudfarge om du vil, betyr i det amerikanske samfunnet, der alle likar å tru at rasisme og rasepolitikk høyrer fortida til.

Bloggane som Ifemelu skriv på bloggen “Raceteenth or Various Observations About American Blacks (Thouse Formerly Known as Negroes) by a Non-American Black” er tankevekkande og morosame:

“Jobb ledig i Amerika – Nasjonal myndigheit for å avgjera kven som er rasist”. “in America, racism exists but racists are all gone. Racists belong to the past. Racists are the thin-lipped mean white people in the movies about the civil rights era. (…) Somebody has to be able to say that racists are not monsters. They are people with loving families, regular folk who pay taxes. Somebody needs to get the job of deciding who is racist and who isn’t”.

I denne boka gjev Adichie eit godt bilete på kva tyding rase har i det amerikanske samfunnet i dag. Rasepolitikk, rasisme og ulike hudfargar finst, sjølv om ingen snakkar om det.

Ifemelu skildrar om kva det kan bety å vera svart i USA, men ho fortel frå perspektivet til ein innvandrar med eit utanfrå-blikk på den særeigne amerikanske kulturen. I tillegg til rase er migrasjon ein rød tråd i boka. Ifemelus observasjonar gjev gjenklang også til den norske innvandringsdebatten:

“Alexa, and the other guests, and perhaps even Georgina, all understood the fleeing from war, from the kind of poverty that crushed human souls, but they would not understand the need to escape from the oppressive lethargy of choicelessness”.

Dette er den andre boka eg les av forfattaren Chimamanda Ngozi Adichie. Eg kan absolutt tilrå ei anna bok av same forfattar: “En halv gul sol”. Har du ikkje lese nokon av dei, så er der altså eit fabelaktig forfattarskap å kosa seg med denne våren. Eg vonar ho har fleir på lager!

Illustrasjonsfoto: Adichie-236 av Howard County Library System, CC BY-NC-ND 2.0.

One Response to “Americanah”

  1. Ferie frå ferien - Helga EggebøHelga Eggebø

    […] Ifemelu, hovudpersonen i ein roman eg las i vår, kommenterte den amerikanske kjærasten sin trang til å reisa, farta, gjera, sjå og oppleva: «Eg er van me å vera, ikkje gjera». Sjølv er eg eit barn av (og kanskje til og med ein parodi på) mi tid og min kultur. Eg er van med å gjera, ikkje vera. Det er nesten som om eg ikkje heilt skjønar korleis det motsette kan gå an. […]

Leave a Reply

Your email address will not be published.

  Posts

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]

April 20th, 2022

It’s for commercial purposes

Siste dagen i påska vart eg sitjande å jobba fordi eg heller ville på tur i finvêret som var meldt […]

February 25th, 2022

Samtalar med Steigen og Tana

Korleis kan me utvikla kvalitative metodar som legg til rette for gode faglege samarbeid? I denne spalta har eg delt […]

January 18th, 2022

Kjenner ho deg att?

Det er ikkje ofte forskingsartiklar får meg til å grina. Eg trur kanskje aldri det har skjedd før. Men då […]