List

Vold, overgrep og mangel på likestilling i familien står sentralt i debatter om innvandring og integrering. Tvangsekteskap og æresrelatert vold har fått mye oppmerksomhet i offentlig debatt og politikk de siste tiårene. I mange sammenhenger tas det nesten for gitt at kvinner med innvandrerbakgrunn er mer utsatte for vold enn andre. Men hva vet vi egentlig om dette? Hva sier statistikken?

Sannheten er at det ikke finnes tall som kan si noe om hvor vidt personer med innvandrerbakgrunn er mer eller mindre utsatte for vold i nære relasjoner, sammenliknet med befolkningen ellers. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) publiserte i 2014 en landsdekkende representativ undersøkelse om vold. Tallene viser at 9,2 prosent av kvinnene og 1,9 prosent av mennene i Norge har vært utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner. Men undersøkelsen inneholder ikke informasjon om innvandrerbakgrunn. Heller ikke om seksuell orientering, kjønnsidentitet eller nedsatt funksjonsevne. På bakgrunn av denne undersøkelsen er det altså ikke mulig å si noe om hvorvidt de av oss som har innvandrerbakgrunn, er skeive eller har nedsatt funksjonsevne er mer utsatte for vold i nære relasjoner enn befolkningen ellers. Vi mangler rett og slett en undersøkelse som kan gi oss svaret på viktige spørsmål om voldsutsatthet.

I følge den gjeldende handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, Et liv uten vold, skulle en slik undersøkelse vært igangsatt. Tiltak 7 lyder som følger: “Det skal gjennomføres omfangsundersøkelser om vold i nære relasjoner hvert femte år. Med bakgrunn i omfangsundersøkelsen med datainnsamling i 2013, vil Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) få i oppdrag å gjennomføre tilleggsundersøkelser vedrørende enkelte grupper der vi særlig mangler kunnskap, som blant annet personer med innvandrerbakgrunn, lhbt-personer og personer med nedsatt funksjonsevne”. Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet er ansvarlige for tiltaket. Halvveis ut i planens siste år har ikke NKVTS fått noe slikt oppdrag, og regjeringen har ikke iverksatt noen undersøkelse.

Hallo i regjeringa! Hva skjer? Handlingsplanen er riktig nok utarbeidet av forrige regjering, men det er stor tverrpolitisk enighet på dette politikkfeltet og planen gjelder. Er det sånn å forstå at FrP og Høyre ikke syns det er viktig å få svar på hvor mange personer med innvandrerbakgrunn som utsettes for vold i nære relasjoner?

Vold, overgrep og mangel på likestilling i familien står sentralt i debatter om innvandring og integrering. I både forskning og offentlig debatt diskuteres kulturens betydning som forklaring på vold utøvd av personer med etnisk minoritetsbakgrunn. I enkelte sammenhenger er det en tendens til å forstå og forklare handlinger utført av personer med etnisk minoritetsbakgrunn, som om de var programmert av kultur. Det tegnes gjerne et bilde av etniske minoriteter og deres kultur som preget av mangel på likestilling, i motsetning til majoritetskulturen som da framstår som likestilt. Man kan spørre seg om hvor vidt den sittende regjeringen syns det er mer behagelig å lene seg på slike myter enn å finne svar på fakta.

Eksisterende forskning tyder på at noen grupper systematisk utsettes for mer vold enn andre. Ekteskapsinnvandrere for eksempel, er i en sårbar situasjon fordi oppholdstillatelsen deres avhenger av ekteskapet. Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår viser at homofile og bifile menn ikke er mer utsatte for vold enn heterofile, men en svært stor andel av de skeive mennene som utsettes for vold oppgir at det var på grunn av deres seksuelle orientering. Kvinner som lever med kriminalitet, rusproblemer, psykiske helseplager, dårlig økonomi og uten norsk statsborgerskap er mer utsatte for partnerdrap enn andre. Kunnskap om forskjeller i voldsutsatthet mellom grupper og hvilke former for vold man er mest sårbar for er viktig for å forebygge volden.

Kilder:

Illustrasjonsbilde: Statsminister Erna Solberg, av Justis- og beredskapsdepartementet, (CC BY-ND 2.0).

Innlegget vart først publisert på Maddam 10. juli 2017. En versjon av innlegget ble senere publisert i Bergens Tidene 21. juli 2017.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

  Posts

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]

April 20th, 2022

It’s for commercial purposes

Siste dagen i påska vart eg sitjande å jobba fordi eg heller ville på tur i finvêret som var meldt […]

February 25th, 2022

Samtalar med Steigen og Tana

Korleis kan me utvikla kvalitative metodar som legg til rette for gode faglege samarbeid? I denne spalta har eg delt […]

January 18th, 2022

Kjenner ho deg att?

Det er ikkje ofte forskingsartiklar får meg til å grina. Eg trur kanskje aldri det har skjedd før. Men då […]