List

7. desember 2020 vedtok Stortinget at botidskravet for permanent oppholdstillatelse heves fra 3 til 5 år, med umiddelbar virkning. Denne regelendringen er svært kontroversiell og har vært stemt ned flere ganger tidligere, sist så sent som i 2016. Hastebehandlingen av dette forslaget bryter med grunnleggende demokratiske prinsipper om at lovendringer skal utredes og sendes på høring. Hvordan kunne dette skje, og hvilke konsekvenser får denne innstramningen?

I flere tiår har minoritetskvinnebevegelsen og krisesenterbevegelsen i Norge kritisert botidskravet for permanent opphold. Disse reglene fører nemlig til at ekteskapsinnvandrere, hvorav de fleste er kvinner, mister retten til å bli værende i Norge dersom ekteskapet går i oppløsning i løp av de første årene. Dette setter ekteskapsinnvandrere i en avhengighetssituasjon overfor ektefellen og gjør dem sårbare for vold og overgrep. Mange ekteskapsinnvandrere har følt seg tvunget til å bli værende i et voldelig, eller på andre måter vanskelig, forhold i redsel for å miste oppholdstillatelsen. Krisesentrene har lenge dokumentert at innvandrerkvinner, som ofte er gift med norske statsborgere, er overrepresentert på krisesentrene. Dette på tross av de eksisterende unntaksreglene for voldsutsatte.

Dette var bakgrunnen for omfattende og høylytte protester da regjeringa i 2015 sendte på høring et forslag om å heve botidskravet fra 3 år til 5 år. En rekke høringsinstanser kritiserte forslaget, som medfører økt midlertidighet, usikkerhet og sårbarhet for alle innvandrere. Etter massiv mobilisering fra høringsinstansene, ble forslaget til slutt nedstemt av Stortingsflertallet. Hovedargumentet i saken var nettopp at forslaget ville gjøre at kvinner som utsettes for vold i parforholdet føler seg presset til å bli værende i en voldelig relasjon i frykt for å miste oppholdstillatelsen.

Selv om 5-årsregelen ble stemt ned i 2016, vedtok Stortingsflertallet en annen betydelig innstramning i regelverket for permanent opphold: Fra og med høsten 2017 må alle som søker om permanent opphold dokumenterte en inntekt på om lag 250.000 kroner, og at de ikke har mottatt sosialhjelp året før. Beregninger viser at mange flyktninger og familieinnvandrere ikke har den påkrevde inntekten selv etter 10 år.

Da koronaen kom til Norge var det mange som mistet inntektsgrunnlaget. Med god grunn er det innført en rekke støtteordninger og unntak i diverse regler for å avhjelpe den vanskelige situasjonen mange er kommet i. Men Justis- og beredskapsdepartementet har slått fast at det ikke skal gjøres noen unntak for inntektskravet om permanent opphold, og permitteringspenger teller heller ikke mot kravet. Den kombinerte effekten av inntektskravet, korona og det nylig vedtatte botidskravet på 5 år vil føre til at mange flere personer kommer i en situasjon der de fortsatt har midlertidig tillatelse etter mange år i Norge – og dermed heller ikke kan søke statsborgerskap.

5-årsregelen samvirker med og forsterker effekten av andre innstramninger, og det er oppsiktsvekkende at et en slik regelendring er gjort i strid med demokratiske prinsipper og regler som foreskriver at lovendringer skal utredes og sendes på høring slik at berørte parter kan uttale seg om saken. Siv Jensen uttalte til Dagbladet i desember at dette «ikke er noe problem [da] dette har gått alle formaliaspor før og har vært grundig behandlet». Det Jensen unnlater å nevne er at disse grundige behandlingene som har vært gjennomført tidligere alltid har medført at 5-årsregelen har blitt forkastet, nettopp fordi de konsekvensene som har framkommet gjennom utredning og høring har vært så alvorlige og problematiske.

Som Hans Petter Graver påpekte i Morgenbladet i januar er manglende utredning og høring «ikke bare i strid med vår politiske kultur og tradisjon, det er også i mange tilfeller et brudd på gjeldende regler og fører til inngrep i rettigheter som er ulovlige». Graver mener at denne udemokratiske praksisen er et resultat av en ny holdning som har utviklet seg under koronaen, hvor myndighetene styrer gjennom dekret, uten å konsultere Stortinget eller befolkningen. Dette viser, ifølge Graver, at det er grunn til å være bekymret over at pandemien og måten den håndteres på, undergraver rettsstaten.

Flere av de samme partiene som i 2016 stemte mot 5 års botidskrav gjorde helomvending i 2020. 5-årsregelen er et resultat av budsjettforhandlinger med FrP. KrF fikk penger på bistandsbudsjettet og FrP fikk, blant annet, redusert alkoholavgift og hevet botidskrav. Innvandreres rettigheter kan være enkle for andre partier å forhandle bort, siden nyankomne ikke selv har stemmerett – og i stadig mindre grad vil få det med disse innstramningene.

Teksten er skrevet av Helga Eggebø og Anne Balke Staver og ble først publisert på Morgenbladet.no 10. februar 2021.

Illustrasjonsbilde: Application – glasses – pen av Flazingo Photos, CC BY-SA 2.0

Leave a Reply

Your email address will not be published.

  Posts

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]

April 20th, 2022

It’s for commercial purposes

Siste dagen i påska vart eg sitjande å jobba fordi eg heller ville på tur i finvêret som var meldt […]

February 25th, 2022

Samtalar med Steigen og Tana

Korleis kan me utvikla kvalitative metodar som legg til rette for gode faglege samarbeid? I denne spalta har eg delt […]

January 18th, 2022

Kjenner ho deg att?

Det er ikkje ofte forskingsartiklar får meg til å grina. Eg trur kanskje aldri det har skjedd før. Men då […]