List

7. desember 2020 vedtok Stortinget at botidskravet for permanent oppholdstillatelse heves fra 3 til 5 år, med umiddelbar virkning. Denne regelendringen er svært kontroversiell og har vært stemt ned flere ganger tidligere, sist så sent som i 2016. Hastebehandlingen av dette forslaget bryter med grunnleggende demokratiske prinsipper om at lovendringer skal utredes og sendes på høring. Hvordan kunne dette skje, og hvilke konsekvenser får denne innstramningen?

I flere tiår har minoritetskvinnebevegelsen og krisesenterbevegelsen i Norge kritisert botidskravet for permanent opphold. Disse reglene fører nemlig til at ekteskapsinnvandrere, hvorav de fleste er kvinner, mister retten til å bli værende i Norge dersom ekteskapet går i oppløsning i løp av de første årene. Dette setter ekteskapsinnvandrere i en avhengighetssituasjon overfor ektefellen og gjør dem sårbare for vold og overgrep. Mange ekteskapsinnvandrere har følt seg tvunget til å bli værende i et voldelig, eller på andre måter vanskelig, forhold i redsel for å miste oppholdstillatelsen. Krisesentrene har lenge dokumentert at innvandrerkvinner, som ofte er gift med norske statsborgere, er overrepresentert på krisesentrene. Dette på tross av de eksisterende unntaksreglene for voldsutsatte.

Dette var bakgrunnen for omfattende og høylytte protester da regjeringa i 2015 sendte på høring et forslag om å heve botidskravet fra 3 år til 5 år. En rekke høringsinstanser kritiserte forslaget, som medfører økt midlertidighet, usikkerhet og sårbarhet for alle innvandrere. Etter massiv mobilisering fra høringsinstansene, ble forslaget til slutt nedstemt av Stortingsflertallet. Hovedargumentet i saken var nettopp at forslaget ville gjøre at kvinner som utsettes for vold i parforholdet føler seg presset til å bli værende i en voldelig relasjon i frykt for å miste oppholdstillatelsen.

Selv om 5-årsregelen ble stemt ned i 2016, vedtok Stortingsflertallet en annen betydelig innstramning i regelverket for permanent opphold: Fra og med høsten 2017 må alle som søker om permanent opphold dokumenterte en inntekt på om lag 250.000 kroner, og at de ikke har mottatt sosialhjelp året før. Beregninger viser at mange flyktninger og familieinnvandrere ikke har den påkrevde inntekten selv etter 10 år.

Da koronaen kom til Norge var det mange som mistet inntektsgrunnlaget. Med god grunn er det innført en rekke støtteordninger og unntak i diverse regler for å avhjelpe den vanskelige situasjonen mange er kommet i. Men Justis- og beredskapsdepartementet har slått fast at det ikke skal gjøres noen unntak for inntektskravet om permanent opphold, og permitteringspenger teller heller ikke mot kravet. Den kombinerte effekten av inntektskravet, korona og det nylig vedtatte botidskravet på 5 år vil føre til at mange flere personer kommer i en situasjon der de fortsatt har midlertidig tillatelse etter mange år i Norge – og dermed heller ikke kan søke statsborgerskap.

5-årsregelen samvirker med og forsterker effekten av andre innstramninger, og det er oppsiktsvekkende at et en slik regelendring er gjort i strid med demokratiske prinsipper og regler som foreskriver at lovendringer skal utredes og sendes på høring slik at berørte parter kan uttale seg om saken. Siv Jensen uttalte til Dagbladet i desember at dette «ikke er noe problem [da] dette har gått alle formaliaspor før og har vært grundig behandlet». Det Jensen unnlater å nevne er at disse grundige behandlingene som har vært gjennomført tidligere alltid har medført at 5-årsregelen har blitt forkastet, nettopp fordi de konsekvensene som har framkommet gjennom utredning og høring har vært så alvorlige og problematiske.

Som Hans Petter Graver påpekte i Morgenbladet i januar er manglende utredning og høring «ikke bare i strid med vår politiske kultur og tradisjon, det er også i mange tilfeller et brudd på gjeldende regler og fører til inngrep i rettigheter som er ulovlige». Graver mener at denne udemokratiske praksisen er et resultat av en ny holdning som har utviklet seg under koronaen, hvor myndighetene styrer gjennom dekret, uten å konsultere Stortinget eller befolkningen. Dette viser, ifølge Graver, at det er grunn til å være bekymret over at pandemien og måten den håndteres på, undergraver rettsstaten.

Flere av de samme partiene som i 2016 stemte mot 5 års botidskrav gjorde helomvending i 2020. 5-årsregelen er et resultat av budsjettforhandlinger med FrP. KrF fikk penger på bistandsbudsjettet og FrP fikk, blant annet, redusert alkoholavgift og hevet botidskrav. Innvandreres rettigheter kan være enkle for andre partier å forhandle bort, siden nyankomne ikke selv har stemmerett – og i stadig mindre grad vil få det med disse innstramningene.

Teksten er skrevet av Helga Eggebø og Anne Balke Staver og ble først publisert på Morgenbladet.no 10. februar 2021.

Illustrasjonsbilde: Application – glasses – pen av Flazingo Photos, CC BY-SA 2.0

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

  Posts

juni 9th, 2021

På jobb kan eg gå på do åleine

I dag er første dag på jobb etter foreldrepermisjon. Ungen byrja i barnehagen i dag, og eg sit framføre datamaskinen […]

februar 24th, 2021

Permisjonsekspedisjonar 2021

Med ein baby eller fleire på slep blir friluftslivet hakket meir utfordrande enn det elles hadde vore. Fordelen med det […]

februar 16th, 2021

Prima permisjon!

No nærmar det seg eit år sidan eg gjekk ut i permisjon og Noreg like etter stengde heilt ned på […]

februar 16th, 2021

Heving av botidskravet for permanent opphold truer rettsstaten

7. desember 2020 vedtok Stortinget at botidskravet for permanent oppholdstillatelse heves fra 3 til 5 år, med umiddelbar virkning. Denne […]

desember 23rd, 2020

Pepperkakespesial 2020

Alle i heile verda er vel samde om at det er ein ting som har sett sitt preg på 2020, […]

desember 20th, 2020

Skrivelyst

Då eg var barn hadde eg lyst til å skriva. Ein gong på 80-talet, i god tid før eg vart […]

desember 9th, 2020

Kollektiv kvalitativ analyse – ein metode i fire trinn

Som doktorgradskandidat hugsar eg at eg kjente meg overvelda og rådlaus den dagen eg hadde samla inn alle data og […]

november 27th, 2020

Voldsutsatthet blant skeive med innvandrerbakgrunn

Forskning og politikk på vold i nære relasjoner har de siste 40 årene hatt et tydelig fokus på kjønnsforskjeller, og […]

november 11th, 2020

No er me her igjen og tida mellom virkar så kort

No er me her igjen. Landet – og mykje av livet – er stengt ned, stengt inne, stengt. Plutseleg virkar […]

oktober 30th, 2020

Portvakt og kvalitetssikrar – om fagfellevurderingar i akademia

Gjennom mitt virke som forskar har eg etterkvart brei erfaring med å både å 1) senda inn eigne artiklar til […]