List

Etter Shilan Shorsh døydde er det ingen som talar dei kurdiske kvinnenes sak i Bergen, skriv Hilde Sandvik i ein tankevekkande kommentar i Bergens Tidene i dag. 

Shilan Shorsh var ein modig og synleg kvinneaktivist i den politiske miljøet i Bergen. Shilan døydde i ein brann i fjor vår. No har politiet teke opp igjen saka, for å finna ut om ho kan ha blitt utsett for ei kriminell handling.

Shilan kjempa for rettferd og mot urett, særleg for kurdiske kvinner i Noreg og i resten av verda. Denne kampen kosta; ho vart utsett for trakassering og valdstrugsmål. Men ho let seg ikkje truga til å teia.

“Sint feminist” blir ofte brukt som eit slags skjellsord, eller i alle fall ei diskredittering av samfunnsdebattantar og meiningsytringar. Omgrepet “sint feminist” gjev assosiasjonar til irrasjonelle, overreagerande og kanskje litt hysteriske kvinnfolk.

Det er ikkje slik ein skal ytra seg. Kjøleg, sakleg, ironisk og poengtert gjer seg betre på trykk. Bodskapen bør vera straumlinjeforma og fokusert. Ta opp ein ting om gongen, eller i alle fall maks tre, for at folk skal få det med seg. Lytt til kommunikasjonsrådgjevarane.

Men i møte med vald, grov urett og krenkingar er ikkje alltid “poengtert” den mest nærliggande reaksjonen. Nokre gonger blir ein berre rasande. Illsint. På gråten. Forbanna. Sjokkert. Og med god grunn.

Sandvik skildrar raseriet til Shilan: “Intensiteten og raseriet i tekstane hennar var så stor at det av og til var vanskeleg å finne den raude tråden. Ho sa så mykje på ein gong. Sidan har eg tenkt at den raude tråden nettopp var raseriet”.

Sandvik peiker på at me gjerne ikkje lyttar til dei som er rasande eller redde, og derfor uttrykker seg meir usamanhengande enn poengtert.

Traumatiserte personar som møter Utlendingsdirektoratet, politiet eller påtalemyndigheita som offer for forfølging, drapstrugsmål eller valdtekt opplever ofte å ikkje bli trudd når dei ikkje oppfyller kravet til å forklara seg presist, ryddig, samanhengande, poengtert og akkurat passe emosjonelt om det grusomme ein har vore utsette for.

Bodskapen denne søndagen må vera å lytta. Høyra etter litt oftare. Ikkje avskriva det som blir sagt berre på grunn av måten det blir sagt på. Det er verd å lytta til dei som er fortvilte, apatiske, redde eller rasande. Det er gjerne god grunn til det.

Illustrasjonsbilde: Kurdish women freedom fighters av Jan Sefti, tilgjengeleg under CC BY-CA 2.0.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

  Posts

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]

April 20th, 2022

It’s for commercial purposes

Siste dagen i påska vart eg sitjande å jobba fordi eg heller ville på tur i finvêret som var meldt […]

February 25th, 2022

Samtalar med Steigen og Tana

Korleis kan me utvikla kvalitative metodar som legg til rette for gode faglege samarbeid? I denne spalta har eg delt […]

January 18th, 2022

Kjenner ho deg att?

Det er ikkje ofte forskingsartiklar får meg til å grina. Eg trur kanskje aldri det har skjedd før. Men då […]