List

I går var heile familien ute på sopptur. (Ja, du las rett. Det var sopp og ikkje rips som var føremålet). Marius og eg, ungane og alle besteforeldra. Pappa hadde gjort nokre undersøkingar dagen før, så no visste me kor soppen var. Etter å ha traska rundt mellom granene og fyllt opp bøttene, kom Magnus og eg til utkanten av skogen i skjeringsfeltet mellom mark og lauvskog. Der stod det plutseleg eit ripstre.

Rips på tre?! Då eg såg nøyare etter viste det seg at ripsbusken hadde slått rot midt mellom ei rogn med fleire greiner og stammar. Der vaks ripsen høgt mot himmelen medan greinene kveila seg rundt rogna. Det er dei største ripsbæra eg har sett, og så absolutt dei mest høgthengande eg har vore borti. Bortsett frå at bæra var svært så søte til rips og vera, så skulle eg sagt som reven: “Høgt heng dei og sure er dei”.

Eg raspa med meg rips i pose og før Magnus var alt for lei av å venta forsvann me inn i skogen for å finna dei andre. Lunsjen i skogen vart ein fest etter Ingeborg sitt hjarte: Sjokolade og bær. Brødskiva med leverpostei var ho ikkje særleg interessert i etter at ho hadde nappa av og knaska i seg dei sure agurkane.

På veg heim frå turen kom eg til å tenkja på kaka som Lindis – min kollega i Steigen – baka til oss ein gong. Det var jammen ein av dei beste kakene eg har smaka, meinte eg å hugsa. Magnus og mamma baka kaka etter ei oppskrift eg kunne spa opp frå hukommenlsen. Lindis skal ha æra, men ikkje ansvar for eventuelle svikt i min hukommelse. Er er oppskrifta:

Oppskrift på ripskake

  • Smelt smør og sukker i ei panne og tilsett rips. Kok dette til ein deilig syltetøysirup.
  • Ha blandinga i ei eldfast from, muffinsformer eller liknande. Dersom du har ei panne du kan ta av handtaket på og setja i steikeovnen, så kan du berre la bæra ligga i panna.
  • Lag røre til sukkerbotn. Her er nettet fullt av oppskrifter. Slike grunnoppskrifter kjem i to variantar:
    • Lag eggedosis og tilsett mjøl og bakepulver. Eller:
    • Pisk smør og sukker kvitt, tilsett egg, mjøl og bakepulver.
  • Hell røra forsiktig over bæra og steik i ovnen.
  • Når kaka (eller muffinsane) er ferdig steikt snur du kaka over på kakefat slik at ripsen blir liggande på toppen og trekka inn i kaka.

Kaka var veldig god i går, og eg reknar med at ho er endå betre i dag når ripsen verkeleg har fått sett seg i sukkerbrødet. Bon appetitt!

Leave a Reply

Your email address will not be published.

  Posts

September 26th, 2022

Korleis er det å vera skeiv og innvandrar?

Det finst ei utbreidd oppfatning om at det er vanskeleg – eller beintfram farleg – å vere skeiv i ein del […]

August 17th, 2022

Aktivitet og fellesskap blant eldre

Då eg og kollegar intervjua eldre i Steigen og Tana for fem år sidan, identifiserte me eit udekka behov for […]

July 13th, 2022

Mi skam

I denne spalta har eg delt bransjeerfaringar med analyseangst, skrivesperre, revisjonssmerter og kjensla av å ikkje vera god nok. Mange […]

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]