List

Gebyra for å levera søknad om opphaldsløyve i Noreg har aukt dramatisk i det siste. Lenge kosta det rundt 3000 kroner å søkja om opphald på grunn av familieinnvandring. Rundt 2015 var prisen auka til 5200 kroner. Då eg skreiv om dette i haust var gebyret på 8000 kroner og frå første januar i år koster må søkjaren betala heile 10.500 kroner for å få søknaden sin handsama.

Gebyrer varierer etter kva type søknad det er snakk om. Det er mykje dyrare å søkja om familieinnvandring enn andre typar løyve:

  • Opphaldsløyve for å arbeida: 5300
  • Student og au-pair: 5300
  • Familieinnvandring: 10.500
  • Fornya søknad om familieinnvandring: 2600
  • Permanent opphaldsløyve: 3100

Det er litan tvil om at desse skyhøge søknadsgebyra for nokon vil vera eit reelt hinder for å bli gjenforent med sin ektefelle og barn. Mest sannsynleg er det også poenget: Søknadsgebyret fungerer som eit av mange verktøy for å begrensa og hindra familieinnvandring til Noreg.

Berre på eit par månader har prisen på å søkja om familieinnvandring gått opp med flere tusen kroner. Frå 1. januar 2018 kostar det 10.500 kroner i gebyr å søkja. Endringa vart enkelt gjennomførd av Justis- og beredskapsdepartementet ved å endra utlendingsforskrifta § 17-10.

Får du avslag får du sjølvsagt ikkje pengane igjen. Gjer du ein feil i skjemaet og får søknaden avvist på formelt grunnlag må du søkja på nytt og betala på nytt. Får du innvilga søknaden må du likevel betala nesten 3000 kroner for å fornya søknaden 1-2 år seinare. Når du etter fleire år på mellombels opphaldsløyve kvalifiserer for permanent opphald, koster det også 3100 i søknadsgebyr.

I Storbritannia har også søknadsgebyra i utlendingsforvaltninga auka dramatisk. Prisen for å søkja om opphaldsløyve er 2297 pund, altså 25.000 kroner. The Guardian har gått søknadsgebyra etter i saumane og melder at The Home Office (tilsvarer norske UDI) har opp til 800 % profitt på arbeidet med å behandla søknader. Den aller høgaste gebyret tek dei for å handsama søknaden til gamle og sjuke foreldre. Gebyret er på 3250 pund, medan kostnaden ved å handsama søknaden berre er 423 pund. Denne typen opphaldsløyve er dessutan den som har aller minst sjans for å bli innvilga. Den økonomiske risikoen er altså enorm, så det er litan tvil om at funksjonen gebyret har er å hindra folk i å det heile søkja.

I same periode har The Home Office fått store kutt i budsjetta sine, og The Guardian meiner derfor at dei har sterke insentiv til å avslå søknader på grunn av detaljfeil i søknaden for på denne måten å tena endå meir pengar på at folk må søkja på nytt.

Se også oversikt over søknadsgebyra i Nederland.

Kjelder:

Illustrasjonsbilde: Fasadeskilt av Utlendingsdirektoratet CC BY-NC-ND 2.0

 

Leave a Reply

Your email address will not be published.

  Posts

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]

April 20th, 2022

It’s for commercial purposes

Siste dagen i påska vart eg sitjande å jobba fordi eg heller ville på tur i finvêret som var meldt […]

February 25th, 2022

Samtalar med Steigen og Tana

Korleis kan me utvikla kvalitative metodar som legg til rette for gode faglege samarbeid? I denne spalta har eg delt […]

January 18th, 2022

Kjenner ho deg att?

Det er ikkje ofte forskingsartiklar får meg til å grina. Eg trur kanskje aldri det har skjedd før. Men då […]