List

Er velferdsstaten berekraftig? Eg har mellom anna forska på innvandringspolitikk og eldreomsorg dei siste åra. Felles for begge desse emna er at spørsmålet om berekraft gjerne blir stilt igjen og igjen. Er innvandringa berekraftig? Er eldrebølgja eit trugsmål mot eit berekraftig samfunn?

Spørsmåla har ein undertone av krise fordi det svaret som ligg mellom linjene syns å vera nei. Kva meiner ein eigentleg med berekraft i desse samanhengane?

FN-sambandet definerer berekraftig utvikling på denne måten: “Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”. Dei understrekar at dette særleg handlar om fattige folk sine behov for å få oppfylt sine grunnleggande rettar.

Ordet “berekraftig utvikling” vart først brukt i rapporten Vår felles framtid fra 1987 (Brundtland-kommisjonen) I denne rapporten var det klimautslepp, menneskeskapte klimaendringar og fattigdom som sto på dagsordenen. Men i dagens debatt blir altså omgrepet brukt i ein rekke andre samanhengar, mellom anna i diskusjonar om velferdsstaten.

Eg kom til å tenkja på dette etter at eg las Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg si innstilling til ein ny asyl- og innvandringspolitikk i førre veke. Premisset dei legg til grunn er at dagens asylordning ikkje er berekraftig. Med dette som utgangspunkt føreslår dei ei rekke innstrammingar i norsk asylpolitikk og ei større satsing på humanitær hjelp i nabolanda til land i krig.

Spørsmål om berekraft rettar gjerne blikket vårt i ei bestemt retning. Spør me om den norske velferdsstaten eller asylpolitikken er berekraftig rettar me blikket mot alle dei av oss som er unge og bur her i landet frå før. Innvandrarar og dei gamle – trugar dei vår og framtidige generasjonar si moglegheit til å få dekka våre grunnleggjande behov?

Ein kan også stilla andre spørsmål om berekraft, som for eksempel:

Der er ingen opplagde svar eller enkle løysingar når det gjeld kva ein skal gjera med krig, klimakriser, matmangel, terrorisme og fattigdom som nødvendigvis fører folk ut på flukt. Men det er viktig å seia noko om kven sine behov – i dag og i framtida – me snakkar om. Det ville kanskje vore meir klargjerande å snakka om ressursfordeling, makt og marginalisering enn om berekraft, for eg er ikkje så sikker på om me alle er i same båt.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published.

  Posts

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]

April 20th, 2022

It’s for commercial purposes

Siste dagen i påska vart eg sitjande å jobba fordi eg heller ville på tur i finvêret som var meldt […]

February 25th, 2022

Samtalar med Steigen og Tana

Korleis kan me utvikla kvalitative metodar som legg til rette for gode faglege samarbeid? I denne spalta har eg delt […]

January 18th, 2022

Kjenner ho deg att?

Det er ikkje ofte forskingsartiklar får meg til å grina. Eg trur kanskje aldri det har skjedd før. Men då […]