List

Trakassering, dehumanisering, deportering og mord på jødar var ikkje noko den tyske okkupasjonsmakta innførde i Noreg. Marte Michelet har skrive ei knallgod og viktig bok som dokumenterer det norske Holocaust. 

Boka er fengande som ein kriminalroman – umogleg å leggja frå seg. Ved hjelp av diskret fotnoter blir med heile tida minna på at desse grufulle historiane ikkje er fiksjon men godt dokumenterte fakta. Michelet har fått knakande gode skussmål for boka – og det er vel fortent.

Noko av det eg syns er mest opprørande og slåande med historia Michelet rullar opp, er den rolla vanlege folk spelte i folkemordet. Mange liv vart sparte på grunn av den innsatsen enkeltpersonar – med livet som innsats – gjorde for å redda andre. Men på den andre sida vart mange drepne fordi vanlege folk valde å ikkje hjelpa, angi eller sjølv drepa menneske på flukt.

I lys av dei pågåande deportasjonane til Russland, og sterke tendensar til dehumanisering i den offentlege debatten, er det uunngåeleg å ikkje bli sittande å tenkja på historiske parallellar.

Noreg ønskte ikkje å ta gje asyl til jødar på flukt frå pogromar i Aust-Europa og forfølging og utrydding i Tyskland. Me hadde ikkje kapasitet, og ville ikkje ha inn folk som kunne bli ei bør for samfunnet, vart det hevda. Nansenhjelpen samla derfor inn pengar for å kunne “kjøpa” forfølgde ein plass innanfor landets grenser:

“For hver jødiske flyktning som kom gjennom nåløyet og fikk innreise til Norge, krevde staten en garantisum slik at de ikke skulle ‘ligge samfunnet til last’. Den var satt til tusen kroner, en formidabel sum (side 99-100).

Millionar av jødar vart deportert eller drivne på flukt i Europa. Det vart teke initiativ til ein internasjonal konferanse om flyktningkrisa, men ingen ville ta imot flyktningane:

“I juli 1938 kalte USAs president Franklin Roosevelt til en internasjona konferanse i Evian i Frankrike for å diskutere problemet med den store strømmen av jødiske flytkninger fra Tyskland og Østerrike. USA og Strobritannia hadde strammet kraftig inn, og konferansen som hadde som uutalt mål å presse flytkningstrømmen over på andre land. (…) Direktøren for det norske Sentralpasskontoret, som i hele mellomkrigstiden gjorde sitt ytterste for å holde jøder ute av landet, beklaget at Norge dessverre ikke hadde kapaistet til å ta inn flere (side 95-96).

Sentrale folk i Norge snakka om invasjon: “Paa den maaten er det at vi har fått en ikke ubetydelig og lite ønskelig invasjon av jøder”. Dette vart sagt på eit tidspunkt kor det var litt over 1000 jødar i heile Noreg (side 46).

Historia har ein tendens til å gjenta seg – men alltid på nye måtar. Les boka, så forstår du betre fortida – og kanskje også samtida.

Kjelde: Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust, av Marte Michelet, 2014.

Illustrasjonsbilde:  «rose» av aling_, CC BY-NC-ND 2.0

One Response to “Den største forbrytelsen”

  1. PSF

    Som nå, var terrorist stempelet brukt om og mot forskjellige jødiske grupperinger, som var aktive i midtøsten i mellomkrigsårene. Det er en viktig but å ta med seg, da UN, Usa, England som offisiellt hadde forskjellige Zionist grupper som terrororganisasjoner, også omtalt “hyppig” i media til tiden å være.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Zionist_political_violence

Leave a Reply

Your email address will not be published.

  Posts

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]

April 20th, 2022

It’s for commercial purposes

Siste dagen i påska vart eg sitjande å jobba fordi eg heller ville på tur i finvêret som var meldt […]

February 25th, 2022

Samtalar med Steigen og Tana

Korleis kan me utvikla kvalitative metodar som legg til rette for gode faglege samarbeid? I denne spalta har eg delt […]

January 18th, 2022

Kjenner ho deg att?

Det er ikkje ofte forskingsartiklar får meg til å grina. Eg trur kanskje aldri det har skjedd før. Men då […]