List

I morgon viser TV2 tredje episode av dokumentaren “Født i feil kropp”. Dokumentaren fortel om modige menneske som tør å vera den dei er og leva det livet dei ønskjer, på tvers av samfunnets forventningar til kjønn og biologi.

Dokumentaren er rørande, men ikkje tragisk. Identitet, uubertet og parforhold kan til tider vera utfordrande for dei fleste, men livets små og store utfordringar får ein ekstra dimensjon for dei som opplever at dei er fødde i feil kropp. Likevel; dokumentaren handlar ikkje først og fremst om avvisning, isolasjon og fordømming. Først og fremst er det fortellingar om foreldre og partnarar som elsker, forstår, lytter og støtter:

Det første mora til Kim-Andre tenkjer når ho får vita at barnet hennar har byta frå jentenamn til gutenamn er: “Har du gått og bore på dette åleine så lenge!” Faren til Lise Marie er ikkje lei seg for at sonen valde å bli den dotter ho kjenner seg som. Faren gret fordi han så gjerne ville vore meir til støtte, meir til hjelp og forstått tidlegare. Emma fortel om då ho først skjøna at ho var født i feil kropp: “Da sendte jeg en melding til mamma, og så fiksa vi det”. Hurra for alle fantastiske, forståelsesfulle og lyttande foreldre som er der for ungane sine i tjukt og tynt. De gjer verda til ein betre stad!

Gutar og jenter møter heilt ulike forventningane til korleis dei skal kle seg, te seg og kva og kva dei skal leika med. Ein kan få inntrykk av at media, foreldre, barnehagar og jamnaldringar tek del i ein storstilt kampanje for å få oss alle til å vera jenter og gutar på den “rette” måten. Heldigvis er det nokon som nektar å spela den rolla dei er venta å spela.

Det er ikkje berre for dei som er fødde i feil kropp at den rigide inndelinga i rosa og blått, prinsesse og actionhelt, jente og gut, kvinne og mann kan kjennast som ei tvangstrøye og ei begrensing. Medan eg lyttar til alle dei vakre menneska i denne dokumentaren, kan eg ikkje la vera å lura på korleis livet ville vore dersom samtida hadde vore litt mindreopphengt i fargekoding av babyar og så bortetter.

For som foreldra i dokumentaren viser oss, så betyr det trass alt ikkje så mykje om dei me elskar er han eller ho, heiter Ola eller Aisha eller kler seg i rosa kjole eller romslege dongribukser. Det som betyr noko er å få leva det livet ein ønskjer og bli akseptert for den ein er.

Illustrasjonsfotoet har tittelen “Pink and Blue”, er teke av Rex Boggs og er tilgjengeleg under CC BY-ND 20.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

  Posts

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]

April 20th, 2022

It’s for commercial purposes

Siste dagen i påska vart eg sitjande å jobba fordi eg heller ville på tur i finvêret som var meldt […]

February 25th, 2022

Samtalar med Steigen og Tana

Korleis kan me utvikla kvalitative metodar som legg til rette for gode faglege samarbeid? I denne spalta har eg delt […]

January 18th, 2022

Kjenner ho deg att?

Det er ikkje ofte forskingsartiklar får meg til å grina. Eg trur kanskje aldri det har skjedd før. Men då […]