List

Noreg er verdskjent for ei foreldrepermisjonsordning som legg til rette for likestilling i familien. Men ordninga er ikkje for alle. Lovverket tvinger kvinnelege ekteskapsinnvandrarar til å halda seg heime og passa barnet medan far er på jobb.

Kvart år er det fleire tusen kvinner som innvandrar til Noreg etter å ha gifta seg med ein norsk mann. I likskap med mange andre nygifte par, er det mange som får barn.

Men kvinner som nett har kome til Noreg har ikkje opptent rett til foreldrepengar, og får berre eit par titals tusen i eingongsstønad.

Norske fedrar derimot, har stort sett vore i arbeid før fødselen. Men dei har ingen individuelle rettar. Dei har ikkje rett på fedrekvote når kona ikkje har vore i jobb. Dei kan heller ikkje nytta seg av fellesdelen med mindre kona er i jobb eller utdanning.

Løysinga for fedrar som vil ta seg av ungane sine, blir dermed at kona byrjar i jobb eller utdanning. Men å få seg jobb når ein er ny i landet er ofte ikkje så lett. Heldigvis har ekteskapsinnvandrarar rett og plikt til norskopplæring etter introduksjonslova. Problemet er berre at norsk og samfunnsfagsopplæring for ekteskapsinnvandrarar ikkje er utdanning god nok til at far kan vera heime og ta ut foreldrepengar.

Dermed har ikkje desse para anna val enn at mor er heime til ungen byrjar i barnehagen. Då tek det sjølvsagt lengre tid før mor lærer norsk og kan byrja i jobb, enn det ville gjort dersom far hadde høve til å ta ut foreldrepengar og vera heime med barnet ei tid.

Introduksjonsprogrammet for flyktningar tel, heldigvis, som utdanning god nok til at far kan ta permisjon. På same vis tel lærlingplass, vidaregåande og høgare utdanning. Det er berre rett og rimeleg, og legg til rette for at likestilt forelderskap skal vera mogleg for både studentar og nyankomne flyktningar. Det eg ikkje kan forstå er kvifor ekteskapsinnvandrarar og deira ektefeller ikkje skal ha same moglegheita.

Det norske foreldrepermisjonsrodninga er fullt av paradoks. Føremålet er (mellom anna) å leggja til rette for likestilt forelderskap. Likevel har ikkje far sjølvstendige rettar. Myndigheitene uttrykker stadig uro over at innvandrarar ikkje er så likestilte som oss andre. Men samstundes er regelverket til effektivt hinder for nettopp det.

Foto: Dianne Lee asian mother and child av Din Jimenez, CC BY 2.0

 

Leave a Reply

Your email address will not be published.

  Posts

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]

April 20th, 2022

It’s for commercial purposes

Siste dagen i påska vart eg sitjande å jobba fordi eg heller ville på tur i finvêret som var meldt […]

February 25th, 2022

Samtalar med Steigen og Tana

Korleis kan me utvikla kvalitative metodar som legg til rette for gode faglege samarbeid? I denne spalta har eg delt […]

January 18th, 2022

Kjenner ho deg att?

Det er ikkje ofte forskingsartiklar får meg til å grina. Eg trur kanskje aldri det har skjedd før. Men då […]