List

Heilt sidan 1970-talet har minoritetskvinnerørsla i Noreg kjempa for at kvinner som har innvandra til Noreg på grunn av ekteskap skal kunna vera sjølvstendige og uavhengige av ektefellen. Foreign Women’s Group – i dag kjend som Mirasenteret, peika på at reglane i utlendingslova baud på alvorlege hindringar for kvinners sjølvstende og fridom.

Ekteskapsinnvandrarar fekk ikkje lov til å arbeida, og var derfor fullstendig økonomisk avhengige av ektefellen. Dei mista og opphaldsløyvet dersom ekteskapet gjekk i oppløysing dei to første åra, og var derfor avhengige av ektefellen for i det heile å få bli i landet.

Minoritetskvinnerørsla stilte klare likestillingspolitiske krav: Rett til å arbeida og sjølvstendig opphald frå dag éin. Det første kravet fekk dei gjennomslag for, men for sjølvstendig opphald vart ventetida forlenga frå to til tre år – i dag kjend som treårsregelen.

Krisesenterrørsla vart også tidleg merksam på problema som treårsregelen førte til. Kort tid etter at det første krisesenteret vart oppretta i Oslo i 1978, dukka det opp ekteskapsinnvandrarar som følte seg tvungne til å bli verande i valdelege forhold fordi dei ville bli kasta ut av landet dersom dei gjekk frå mannen. Trass i eksisterande unntaksreglar i utlendingslova, melder krisesentera stadig om fortvilte innvandrarkvinner som blir hjå ein kontrollerande og valdeleg ektemann på grunn av denne regelen.

Innvandrarkvinner skal ha same mogelegheit til å skilja seg, same rett til vern mot vald, og same rett til sjølvstende som alle andre kvinner i Noreg. Derfor har minoritetskvinnerørsla og krisesenterrørsla kjempa mot treårsregelen i 40 år. Men den politiske makteliten har ikkje vore til å rikka i det spørsmålet.

I 2016 ville regjeringa forverra situasjonen ytterlegare for innvandrarkvinnene med å utvida treårsregelen til fem år. Stortinget stemte mot, men allereie i år har regjeringa fått med seg fleirtalet på ei brutal lovendring. På toppen av treårsregelen og krav om gjennomført norsk og samfunnsfagskurs, må ein no dokumentera ei årsinntekt på 238.784 kroner før ein kan få sjølvstendig opphaldsløyve.

Økonomisk og juridisk avhengnad forsterkar kvarandre: Forsking viser at avhengig opphaldsløyve fører til økonomisk avhengnad. Og den som er økonomisk avhengig, vil heller ikkje ha sjanse til å få uavhengig opphaldsløyve.

Gong på gong har kvinnerørsla peika på at treårsregelen er til hinder for sjølvstende, uavhengigheit og fridom for innvandrarkvinner. Politiske makthavarar er klar over at utlendingsloven gjer ekteskapsinnvandrar sårbare for vald og utnytting. Men innvandringsregulerande omsyn kjem alltid først.

Det nye inntektskravet er ei dramatisk forverring av situasjonen for innvandrarkvinner og -menn, og er innført nesten utan offentleg debatt. Dette er mørkeblå innvandringspolitikk og klassepolitikk i uskjønn foreining. Inntektskravet vil føra til at dei av oss som er økonomisk og sosiale marginaliserte, får ein endå vanskelegare situasjon. Folk er dømd til midlertidigheit og avhengnad i all overskodeleg framtid. Frå no av må ein, i heilt bokstaveleg forstand, betala ein høg pris for uavhengigheit og sjølvstende. Dette er det store sviket mot innvandrarkvinnene.

Illustrasjonsbilde: Justis- og beredskapsdepartementet, “Sylvi Listhaug intervjues av media” (CC BY-ND 2.0).

Teksten vart først publisert i Bergens Tidene 16. august 2017.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

  Posts

June 23rd, 2022

Kva burde tordivelen?

Heilt frå eg vakna den morgonen kokte hovudet over av alt eg burde ha gjort. Eg må hugsa å kjøpa […]

June 10th, 2022

Å sjå ein snegl inn i augene

Eg hadde rusla ut mot Mørkvedodden for å vera litt i fred. Eg gjekk gjennom skogen, forbi kvitveisane og den […]

May 27th, 2022

Kva med å ta litt lett på det?

Ein kollega kom innom ein dag og fortalde at fleire av tekstane mine er trekt fram i boka “Kunsten å […]

May 27th, 2022

10 måtar å endra verda på sykkel

Kvar gong du kastar deg på sykkelen og suser nedover sykkelstien langs riksvegen reduserer du trafikkgrunnlaget for det neste vegprosjektet. […]

May 10th, 2022

Transportrevolusjon

Like før Ingeborg skulle byrja i barnehagen kjøpte eg meg elsykkel. Eg hadde høyrd mange tala entusiastisk om dette transportmiddelet, […]

May 3rd, 2022

Kom og få deg ein vaffel!

Farmor og farfar hadde alltid vaffelrøre ståande klar i kjøleskapet. For meg og brørne mine, som budde i nabohuset, var […]

April 26th, 2022

Å trøysta ho som skrik

Ingeborg hoppa opp av senga klokka 0500. “Dædig lalla”, erklærte ho. (Ferdig å lalla, det vil seia sova). Det er […]

April 20th, 2022

It’s for commercial purposes

Siste dagen i påska vart eg sitjande å jobba fordi eg heller ville på tur i finvêret som var meldt […]

February 25th, 2022

Samtalar med Steigen og Tana

Korleis kan me utvikla kvalitative metodar som legg til rette for gode faglege samarbeid? I denne spalta har eg delt […]

January 18th, 2022

Kjenner ho deg att?

Det er ikkje ofte forskingsartiklar får meg til å grina. Eg trur kanskje aldri det har skjedd før. Men då […]