Rettsvern mot trakassering

I kjølvatnet av #jegharopplevd skreiv eg eit blogginnlegg om det manglande rettsvernet mot trakassering. Seinare same veke følgde professor Hege Skjeie opp med kommmentar i Dagens næringsliv om same tema. I dag følgjer eg opp med ein utvida bloggpost hjå Maddam.

Twitterkampanjen #jegharopplevd sette fokus på at seksuell trakassering, så vel, som alvorlige seksuelle overgrep er vanleg. I løp av kort tid hadde mange tusen personar delt sine erfaringar under denne emneknaggen. Elisabeth Gade tvitra til dømes: #Jegharopplevd at sjefen min tok rundt meg, kysset meg på kinnet og spurte om vi skulle ligge sammen, på min første arbeidsdag på jobben

Kampanjen gjorde trakasseringsproblemet synleg og skapte debatt, og fleire politikarar var på banen. Men som Skjeie peikar på i sitt innlegg, så kan det i politikken vera stort sprik mellom kva ein seier og kva ein praksis gjer:

“Sist uke tok den nye partisekretæren i Arbeiderpartiet opp emneknaggen om seksuell trakassering i landsmøtetalen sin. Her lovet hun ganske enkelt at «ingen i Norge skal måtte møte sånt alene». Hun kan da be partiet sitt om å begynne med loven – som Arbeiderpartiet ganske nylig avviste å gjøre noe med.

Da likestillingsloven ble revidert i 2013, diskuterte regjeringspartiene blant annet et forslag fra sitt eget regjeringsoppnevnte Likestillingsutvalg om å gi ombudet myndighet til å håndheve seksuell trakassering. Siden jeg ledet dette utvalget vet jeg også at regjeringen vendte tommelen ned. Hvorfor vites derimot ikke. Proposisjonen viser til generelle rettssikkerhetshensyn; «siden slike saker ofte innebærer store bevismessige utfordringer». Slik er det gjerne med trakassering, punktum, og maktens veier er dermed uransakelige”.

Andre innlegg om trakassering:

 

1 thought on “Rettsvern mot trakassering”

  1. Pingback: Sex, politikk og rettstryggleik - Helga EggebøHelga Eggebø

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Skip to content