Vold, overgrep og mangel på likestilling i familien står sentralt i debatter om innvandring og integrering. Tvangsekteskap og æresrelatert vold har fått mye oppmerksomhet i offentlig debatt og politikk de siste tiårene. I mange sammenhenger tas det nesten for gitt at kvinner med innvandrerbakgrunn er mer utsatte for vold enn andre. Men hva vet vi egentlig om dette? Hva sier statistikken?
Sannheten er at det ikke finnes tall som kan si noe om hvor vidt personer med innvandrerbakgrunn er mer eller mindre utsatte for vold i nære relasjoner, sammenliknet med befolkningen ellers. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) publiserte i 2014 en landsdekkende representativ undersøkelse om vold. Tallene viser at 9,2 prosent av kvinnene og 1,9 prosent av mennene i Norge har vært utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner. Men undersøkelsen inneholder ikke informasjon om innvandrerbakgrunn. Heller ikke om seksuell orientering, kjønnsidentitet eller nedsatt funksjonsevne. På bakgrunn av denne undersøkelsen er det altså ikke mulig å si noe om hvorvidt de av oss som har innvandrerbakgrunn, er skeive eller har nedsatt funksjonsevne er mer utsatte for vold i nære relasjoner enn befolkningen ellers. Vi mangler rett og slett en undersøkelse som kan gi oss svaret på viktige spørsmål om voldsutsatthet.
I følge den gjeldende handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, Et liv uten vold, skulle en slik undersøkelse vært igangsatt. Tiltak 7 lyder som følger: “Det skal gjennomføres omfangsundersøkelser om vold i nære relasjoner hvert femte år. Med bakgrunn i omfangsundersøkelsen med datainnsamling i 2013, vil Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) få i oppdrag å gjennomføre tilleggsundersøkelser vedrørende enkelte grupper der vi særlig mangler kunnskap, som blant annet personer med innvandrerbakgrunn, lhbt-personer og personer med nedsatt funksjonsevne”. Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet er ansvarlige for tiltaket. Halvveis ut i planens siste år har ikke NKVTS fått noe slikt oppdrag, og regjeringen har ikke iverksatt noen undersøkelse.
Hallo i regjeringa! Hva skjer? Handlingsplanen er riktig nok utarbeidet av forrige regjering, men det er stor tverrpolitisk enighet på dette politikkfeltet og planen gjelder. Er det sånn å forstå at FrP og Høyre ikke syns det er viktig å få svar på hvor mange personer med innvandrerbakgrunn som utsettes for vold i nære relasjoner?
Vold, overgrep og mangel på likestilling i familien står sentralt i debatter om innvandring og integrering. I både forskning og offentlig debatt diskuteres kulturens betydning som forklaring på vold utøvd av personer med etnisk minoritetsbakgrunn. I enkelte sammenhenger er det en tendens til å forstå og forklare handlinger utført av personer med etnisk minoritetsbakgrunn, som om de var programmert av kultur. Det tegnes gjerne et bilde av etniske minoriteter og deres kultur som preget av mangel på likestilling, i motsetning til majoritetskulturen som da framstår som likestilt. Man kan spørre seg om hvor vidt den sittende regjeringen syns det er mer behagelig å lene seg på slike myter enn å finne svar på fakta.
Eksisterende forskning tyder på at noen grupper systematisk utsettes for mer vold enn andre. Ekteskapsinnvandrere for eksempel, er i en sårbar situasjon fordi oppholdstillatelsen deres avhenger av ekteskapet. Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår viser at homofile og bifile menn ikke er mer utsatte for vold enn heterofile, men en svært stor andel av de skeive mennene som utsettes for vold oppgir at det var på grunn av deres seksuelle orientering. Kvinner som lever med kriminalitet, rusproblemer, psykiske helseplager, dårlig økonomi og uten norsk statsborgerskap er mer utsatte for partnerdrap enn andre. Kunnskap om forskjeller i voldsutsatthet mellom grupper og hvilke former for vold man er mest sårbar for er viktig for å forebygge volden.
Kilder:
- Et liv uten vold. Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017.
- Politikk for likestilling NOU 2012: 15 kapittel 14, Vold og trakassering
Illustrasjonsbilde: Statsminister Erna Solberg, av Justis- og beredskapsdepartementet, (CC BY-ND 2.0).
Innlegget vart først publisert på Maddam 10. juli 2017. En versjon av innlegget ble senere publisert i Bergens Tidene 21. juli 2017.