“Vinterseminaret” er ei årleg hending arrangert av Norsk sosiologiforening. Her kjem sosiologar og andre interesserte for å snakka om forsking, gå på ski og kanskje drikka eit par pils. Eg har aldri vore på seminaret før, men i år er eg med for å arrangera ein sesjon om kollektive kvalitative metodar. Det gler eg meg masse til!
Fredag 31. januar klokka 15.00-16.50
Første dag blir det kollektiv kvalitativ analyse i praksis. Vilde Blix Huseby delar data frå hennar doktorgradsprosjekt om norske familiars feriepraksisar, og så gjennomfører me gruppeanalyse av dette datamaterialet. Helga Eggebø leiar prosessen og dei andre som skal presentera på sesjonen er invitert til å delta i gruppearbeidet. Føremålet er å opna opp eit kreativt rom kor me vonleg kan bidra med noko nyttig til Vildes arbeid, læra av kvarandre og ha det kjekt. Merk at denne delen av sesjonen dessverre ikkje er open for andre enn den påmeldte gruppa av presentatørar, av omsyn til ein trygg gruppeprosess.
Laurdag 1. februar 16.30-18.30
Me ønskjer alle interesserte velkommen til å høyra på desse spennande presentasjonane:
- «Brukarmedverknad i kollektiv analyse. Erfaringar frå eit prosjekt om arbeid og ruslidingar», ved Erlend Marius Aas.
- «Promoting inclusive education through collective analysis and writing», ved Linn Normand.
- «Refleksitivet og kollektiv praksis. Om å tenke høyt sammen» ved Aksel Tjora.
- «Kollektiv kvalitativ analyse i undervisning, rettleiing og internasjonalt samarbeid», ved Mariya Bikova.
- «Ensom etnograf blant byplanleggere. Personlige erfaringer i kollektiv analyse», ved Marius Vigen.
- Samtale om erfaringar og vidareutvikling. Helga Eggebø er ordstyrar.
Meir om deltakarane
Marius Vigen
NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap marius.g.vigen@ntnu.no
Etnografisk feltarbeid innebærer å på en eller annen måte bruke seg selv og sine egne erfaringer som grunnlag for sosiologisk analyse. Etter lengre perioder med feltarbeid – oppslukt i egne og andres erfaringer – befinner man seg plutselig tilbake på kontoret, i forskningsgruppa, eller i veiledningstime. «Hva fikk du ut av oppholdet?» spør noen kanskje. Med utgangspunkt i dette spørsmålet undrer jeg over: Hvordan man (1) skal klare å formidle og kollektivt analysere erfaringer som oppleves som svært personlige og kontekstuelle? Og (2) hvordan man skal forholde seg til hva praksisfeltet (både som sparringspartnere og meningsmotstandere) vil si og tenke om egne analyser?
Vilde Blix Huseby
Phd-stipendiat, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, v.b.huseby@sosgeo.uio.no
Ferie er ikke bare en hardt tilkjempet rettighet og en viktig del av mange nordmenns liv. Dagens norske feriepraksiser har også et særdeles høyt klimaavtrykk. Hvis vi skal nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader er det avgjørende å forstå hvordan praksiser som har store klimautslipp – slik som ferier – oppstår og endrer seg.
Gjennom gruppeintervjuer av 20 familier i to og tre generasjoner (N=90) undersøker Vildes doktorgradsprosjekt hvordan norske familier snakker om, forhandler og «gjør» ferie. Hva betyr ferien for norske familier? Hva påvirker hvordan vi ferierer? Og på hvilke måter nylige hendelser som koronapandemien, økonomisk strammere tider og eskalerende klimaendringer påvirket feriene våre? Vilde deler i denne sesjonen anonymiserte data fra sine intervjuer (komprimerte sammendrag av intervjuer, pluss bildesorteringsøvelser) som utgangspunkt for kollektiv analyse.
Linn Normand
Associate Professor, School of Education, University of Stavanger, linn.normand@uis.no
In this paper, we present insights and experiences gained from our collective approach to working with archival materials. Through a detailed case study, we demonstrate how our research team applied a Collective Qualitative Analysis (CQA) framework to analyse ‘The Gamio Papers’ — original archival sources documenting Mexican immigrants in the United States during the late 1920s. While qualitative analysis traditionally emphasizes individual efforts, there are distinct advantages to collective analysis and collaboration. In our study we use collective learning practices that aim to promote an inclusive and multi-disciplinary academic culture – with a ‘learn by doing’ approach. Inclusive collective practices inform both our process, from data collection to article write up, and product, a co-authored article with six graduate students from the European Masters in Migration and Intercultural Relations (EMMIR) program. By investigating the experiences of collective qualitative research, we aim to contribute to the broader literature on inclusive education and advocate for more inclusive practices within higher education.
Erlend Marius Aas
Ph.d.-stipendiat, Seksjon for klinisk rus- og avhengighetsforskning (RusForsk), Oslo Universitetssykehus, Ermaas@ous-hf.no
Det stilles i dag økende krav og forventninger til at prosjekter innen helse- og velferdsforskning skal ha brukermedvirkning, og det oppfordres til brukerinvolvering i både planlegging, gjennomføring- og avslutningsfasen av forskningsprosjekter. I noen forskningsprosjekter har brukermedvirkere mer konsulterende roller, der de deltar i rådgivende fora og gir innspill underveis i forskningsprosessen. I andre prosjekter velges en mer integrert strategi, der brukermedvirkerne deltar som medforskere og er involvert i flere faser av prosjektet.
I mitt PhD-arbeid, som er tilknyttet forskningsprosjektet Hekta på jobb, har vi vært tilknyttet to medforskere med erfaringsbakgrunn fra rus- og avhengighet, som har deltatt i både planlegging, analyse og som medforfattere. Analyse av kvalitative intervjudata har foregått i en tverrfaglig sammensatt analysegruppe bestående av tre forskere, én kliniker og de to medforskere.
I dette bidraget ønsker jeg å vise hvordan vi har arbeidet i denne gruppen, og samtidig redegjøre for noen av de sentrale utfordringene vi møtte underveis. Det er og en gjennomgående utfordring i samproduksjonsforskning at brukerperspektivet, tross gode intensjoner, blir lite synlig når resultater skal fortolkes og presenteres. Det kan være interessant å diskutere i gruppa hvordan Kollektiv Kvalitativ Analyse kan brukes til å fremheve brukerperspektivet, samt diskutere refleksivitet i en slik analyseprosess hvor flere involverte parter bidrar med ulike perspektiver.
Mariya Bikova
Førsteamanuensis / Institutt for helse og funksjon /Fakultet for helse og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet, Mariya.Bikova@hvl.no
Dette bidraget er tenkt som en autoetnografisk metoderefleksjon rundt anvendelsen av kollektiv kvalitativ analyse. Målet er å se tilbake på prosessen og forstå hvorfor det gikk som det gikk, men også reflektere over mulighetene som metoden kan gi for kreativt analyse(sam)arbeid på tvers av fag, disipliner og utdanningsnivå. Målet er å starte en diskusjon om muligheter og begrensninger ved metoden og med dette bedre tilpasse metoden til ulike forskningsprosjekt og sammenhenger. I denne presentasjonen vil jeg gi eksempler på mitt bruk av metoden i forskningsprosjektet GPHA (Global perspectives on healthy ageing) ved Fagseksjon Global Helse og rehabilitering ved HVL, samt planer om å anvende metoden for analyse av datamateriale som ikke jeg har vært med på å samle. Jeg vil også diskutere planer om å anvende metoden i veiledning av masterstudenter som skriver masteroppgaver sammen.
Aksel Tjora
NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap, aksel.tjora@ntnu.no
Gjennom utvikling av SDI (stegvis-deduktiv induksjon) som detaljert analysearbeid, blant annet i Sosiologisk Poliklinikk, har kollektiv koding/kodegruppering vokst fram som standard arbeidsform. Dette har resultert i metodisk kompetanse, engasjement og empirisk innsikt som har muliggjort bred deltakelse i prosjektene som gjennomføres, i hele spennet fra førsteårsstudenter til erfarne forskere. Aksel vil lufte hvordan detaljert empirisk analyse som teamarbeid bidrar til kvalitet, entusiasme og fagfellesskap – eller rett og slett kos, moro og produktivitet i forskningsarbeidet.
Foto: Marta Anna Løvberg