Levekår blant skeive

Hvordan er levekårene til skeive i Norge i dag sammenliknet med levekårene til heterofile og cispersoner? Dette spørsmålet finner du svar på i rapporten “Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår” som kom ut i år. Dette er første gang man har kartlagt levekår blant transpersoner i en nasjonal spørreundersøkelse.

Norman Anderssen, Elisabeth Stubberud, Øystein Holmelid og jeg selv har kartlagt levekår på en rekke livsområder, herunder trivsel og nettverk, diskriminering og vold, helse, fritid og organisasjonsliv og åpenhet og forholdt til egen seksuelle orientering.

Hovedfunn

1. Mange homofile, lesbiske, bifile og transpersoner lever sine gode, sammensatte og varierte liv på linje med cispersoner og heterofile personer.
2. Men transpersonene i utvalget rapporterte om tydelige levekårsutfordringer, og om erfaringer med ulike former for diskriminering. Samtidig var det også mange som rapporterte om stolthet og støtte.
3. Lesbiske og homofile skilte seg litt, men ikke mye, ut ved at de på en del livsområder rapporterte om flere utfordringer enn heterofile.
4. Blant bifile menn og kvinner var det flere som rapporterte om levekårsutfordringer enn blant lesbiske, homofile og heterofile. Den forrige landsdekkende levekårsstudien ble gjennomført i 2013, og da var det levekårsutfordringer blant bifile kvinner som ble trukket fram. I 2020-utvalget finner vi mer tydelige levekårsutfordringer blant både bifile menn og kvinner.

Landsdekkende spørreundersøkelse

Våren 2020 sendte vi ut spørreskjema til mer enn 100.000 personer fra hele landet og i alle aldersgrupper. Ettersom lesbiske, homofile, bifile og transpersoner utgjør en relativt liten del av befolkningen benyttet vi en metode som kalles “oversampling” for å få nok deltakere: Da vi ganske raskt hadde tilstrekkelig antall deltakere som hadde krysset av for at de var heterofile og cispersoner, manglet vi en god del lhb- og transpersoner for at vi kunne regne og sammenlikne noe som helst. Så da fortsatte Opinion å sende ut puljer av invitasjoner, men nå med en automatisk melding til heterofil cispersoner om at vi hadde nok deltakere blant akkurat dem. De som derimot fylte ut at de var lhb-person eller transperson, fylte ut skjemaet videre. I analysene har sammenliknet lhb-personene med heterofile kvinner og menn, og vi har sammenliknet transpersonene med cispersonene.

Hvem har deltatt i undersøkelsen?

Til sammen var det 2059 personer som deltok i undersøkelsen. Blant disse var det 495 personer som identifiserte seg som heterofile menn, 317 som homofile menn, 186 som bifile menn, 490 som heterofile kvinner, 196 som lesbiske kvinner og 346 som bifile kvinner. Ser vi på kjønnsidentitet, var det i utvalget 1827 personer som identifiserte seg
som cispersoner, 129 som binære transpersoner og 103 personer som identifiserte seg som ikkebinære transpersoner.

Cispersonene i utvalget var eldre enn transpersonene, og heterofile personer noe eldre enn lhb-personene. Det var flere med lav utdanning, lav inntekt og lav yrkesdeltakelse blant bifile og transpersoner. Særlig bifile kvinner i dette utvalget skilte seg ut med lav gjennomsnittsalder, lav utdanning og lav inntekt, og dette henger sammen. Fordeling av
bosted var ganske like i gruppene, bortsett fra for homofile menn hvorav nesten halvparten bodde i Oslo. Når det gjelder det å tilhøre andre minoritetsgrupper gjaldt dette få, stort sett under 5%. Men andelene var høyere blant transpersoner.

Levekår blant transpersoner

Transpersonene som deltok i undersøkelsen rapporterte om tydelige levekårsutfordringer når det gjelder psykisk helse og diskriminering sammenliknet med cispersoner. Samtidig var det mange som hadde opplevd støtte, var stolte og en god del var organisert i nettverk og organisasjoner.

• 1 av 2 rapporterte om trakassering på arbeidsplass eller studiested
• 1 av 2 binære transpersoner rapporterte om diskriminering under jobbsøking
• 1 av 4 transpersoner rapporterte om trusler om vold
• Mer enn 1 av 3 hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep

---

• Over halvparten av transpersonene er betydelig plaget av angst og depresjon
• Halvparten rapporterte om redusert arbeidsevne på grunn av psykiske helsepalger
• 1 av 3 har forsøkt å ta livet sitt
• Transpersoner rapporterte om lavere tilfredshet med livet og mer ensomhet enn cispersoner

---

• Over 60% av transpersonene opplevde sin kjønnsidentitet som berikende
• Flertallet var fornøyde med sin grad av åpenhet
• Transpersoner er aktive både når det gjelder fritidsaktiviteter og medlemskap i organisasjoner.
• 29% av binære transpersoner er medlemmer av organisasjoner for skeive, sammenliknet med mellom 8% og 20% blant lesbiske, homofile og bifile.

Levekår blant lesbiske og homofile

I en undersøkelse om levekår blant skeive i 2013 ble det fremhevet at lesbiske og homofile stort sett har gode levekår på lik linje med heterofile. Slik var det i hovedsak også i 2020. Det er små og få forskjeller mellom heterofile kvinner og lesbiske når det gjelder helse, forhold til familien og fornøydhet med livet. Når det gjelder homofile menn sammenliknet med heterofile menn er det noen flere signifikante forskjeller enn for kvinnene sin del. Det er likevel få og små forskjeller når det gjelder helse, alkoholbruk og trakassering på arbeidsplassen mellom homofile og heterofile menn. Men det er også noen viktige forskjeller:

Homofile menn rapporterte om mer mobbing i oppveksten sammenliknet med heterofile menn. Homofile menn rapporterte også om mer ensomhet og dårligere forhold til familien enn heterofile menn. Selv om det stort sett er små forskjeller mellom lesbiske og heterofile kvinner, viser resultatene også at 1 av 4 lesbiske kvinner rapporterte om negative kommentarer og holdninger rettet mot skeive på arbeidsplassen. Lesbiske og homofile rapporterte i større grad om nedsatt funksjonsevne av psykisk art, om høyere symptomtrykk når det gjelder angst og depresjon, og mer selvmordsadferd, sammenliknet med heterofile.

Levekår blant bifile

• Færre bifile har blitt støttet på arbeidsplassen enn homofile og lesbiske
• Flere unngår åpenhet på jobb og i familien
• Mer psykiske helseplager, ensomhet og mindre fornøyde med livet
• 32% av bifile kvinner og 22% av bifile menn rapporterte om selvmordsforsøk

Fornøyd med livet?

Vi stilte deltakerne spørsmål om hvor fornøyde de var med livet i sin alminnelighet, på en skala fra 1 til 10. Figuren under viser gjennomsnittet for de ulike gruppene. Overordnet ser vi her at bifile menn og kvinner og transpersoner hadde noe lavere snitt enn de andre gruppene, og disse forskjellene er signifikante. Forskjellen mellom homofile og heterofile menn er også signifikant.

Diskriminering og vold

I denne spørreundersøkelsen har vi stilt mange spørsmål knytta til diskriminering og vold, og dette har resultert i et omfattende kapittel. Under vil vi presentere noen hovedresultater i form av figurer og hovedpunkt.

Figuren under viser andelen som svarte bekreftende på spørsmålet “Har du på din arbeidsplass de siste 5 år opplevd negative kommentarer eller oppførsel fordi du er lhbt-person?». Andelen var høyest for transpersoner med rundt 40%. Ellers var det 18% blant homofile, 14% blant bifile menn, 16% blant lesbiske og 10% blant bifile kvinner.

Støtte på arbeidsplassen

Vi stilte også spørsmål om å oppleve støtte på arbeidsplass og studiested fordi man er skeiv. Dette er det ganske mange som har opplevd:

• 77% av transpersonene
• 79% av lesbiske og homofile
• 50% bifile menn
• 60% bifile kvinnene

Mobbing

Vi har også stilt spørsmål om mobbing, både på grunnskole, videregående og i dag. Resultatene viste at en høyere andel bifile og homofile menn rapporterte om mobbing sammenliknet med heterofile menn. Det var også flere bifile som rapporterte om mobbing sammenliknet med de andre kvinnene. Dessuten var det en betydelig høyere andel transpersoner rapporterte om mobbing sammenliknet med cispersoner.

Seksuelle overgrep

Figuren under viser andelen som har svart bekreftende på at de noen gang har opplevd seksuelle overgrep: Det var høyere andeler homofile og bifile menn som rapporterte om seksuelle overgrep sammenliknet med heterofile. Det var høyere andeler bifile kvinner som hadde opplevd dette sammenliknet med lesbiske og heterofile kvinner. Vi ser også at begge gruppene av transpersoner rapporterte som seksuelle overgrep i langt større grad enn cispersoner.

Helse

Helse er et sentralt levekårstema i lhbt-forskningen generelt og i denne undersøkelsen. Under vil vi presentere noen figurer med nøkkelfunn.

Den første figuren under viser hvor stor andel i de ulike gruppene som har oppgitt at de har betydelige psykiske helseplager. Måten vi har målt dette på er ved hjelp av en Hopkinsskåre som inneholder en rekke spørsmål om symptomer på angst og depresjon. De som skårer over 1,75 vurderes å ha et høyt symptomtrykk.

Hovedfunnene er at homofile og bifile menn er mer utsatt enn heterofile menn, bifile kvinner er mer utsatt enn de andre kvinnene og transpersoner er mer utsatt enn cispersoner.

Tidligere undersøkelser har vist at flere lhb-personer enn heterofile oppga at de har forsøkt å ta livet sitt. Det samme finner vi i denne undersøkelsen.

Figuren under viser hvor høy andel i de ulike gruppene som oppga at de hadde forsøkt å ta livet sitt en eller annen gang i løpet av livet. Blant transpersonene var det 1 av 3 som svarte bekreftende på dette, og til sammenlikning gjaldt det 12 % av cispersonene. Blant kvinnene var det høyest andel blant de bifile: 1 av 3. Også blant mennene er det de bifile som i størst grad rapporterte om selvmordsforsøk. Men også homofile menn rapporterte om høyere andeler enn heterofile.

Kjønnsbekreftende behandling

Tilgang til kjønnsbekreftende behandling for transpersoner har vært et sentralt politisk spørsmål på lhbt-feltet de siste årene. Vi har spurt deltakerne om de har mottatt kjønnsbekreftende behandling og resultatene viste at 27% av de binære transpersonene svarte bekreftende på dette og 11% av de ikkebinære. Av dem som oppgav at de ikke hadde mottatt kjønnsbekreftende behandling oppga 2 av 3 at dette var fordi de ikke hadde hatt behov for det. Samtidig var det flere som oppgav ulike barrierer som økonomi, frykt for negative reaksjoner og manglende tilbud.

Fritid og organisasjonsliv

Om lag halvparten av alle deltakerne på tvers av grupper traff venner ukentlig eller oftere. Når det gjelder medlemskap i organisasjoner og foreninger er det vanligste å være medlem i fagforeninger. Homofile menn rapporterte i minst grad å både delta i og være medlemmer av idrettslag. Når det gjelder deltakelse i skeive organisasjoner rapporterte 10-20% at de er medlem. Andelen er høyest blant binære transpersoner hvor 1 av 3 oppga at de er medlem av skeive organisasjoner.

Åpenhet og forhold til egen seksuelle orientering og kjønnsidentitet

Åpenhet er oftest ikke et enten-eller spørsmål, det er mer snakk om situasjoner. Vi spurte deltakerne om de gjør noe for å skjule sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet minst en gang i måneden. Hovedbildet er at det er relativt høye andele som gjør noe for å skjule seg, og at bifile og transmenn skiller seg ut med ekstra høye andeler.

Av figuren under ser vi at 60% av transmennene svarte bekreftende på dette, og 38% av transkvinnene. Blant ikkebinære transpersonene var det 39% som oppga at de skjuler sin kjønnsidentitet minst en gang i måneden. Blant bifile kvinner er det 45% og blant lesbiske 40%. Blant bifile menn 55% og blant homofile menn 37%.

Figuren under viser hvor mange som svarte at de i stor grad eller noen grad skammer seg over sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Den laveste andelen er blant homofile menn på 19% og den høyeste var blant transmenn på nesten halvparten.

Den siste figuren viser hvor mange som sa at de i noen grad eller i stor grad synes sin seksuelle orientering og kjønnsuttrykk som berikende. Mer enn 80% blant homofile menn opplever sin seksuelle orientering som berikende og en noe lavere andel blant bifile menn. Bildet er nokså tilsvarende for lesbiske og bifile kvinner. Blant transmenn er det om lag 3 av 4 som opplever sin kjønnsidentitet som berikende, med noe lavere andel blant transkvinner. Og blant ikkebinære transpersoner er det noe under 70% som opplever sin kjønnsidenitet som berikende i stor eller i noen grad.

Norge og EU

Rett før vår undersøkelse inviterte EU-senteret European Union Agency for Fundamental Rights skeive personer i de fleste EU-landene om å delta i en grundig undersøkelse om diskriminering og utsatthet, og over 100 000 personer deltok.

Sammenlikningen er imidlertid ikke helt uproblematisk fordi deltakerne i EU-undersøkelsen er selvrekruttert i langt større grad enn i den norske, og den er uten sammenlikninger med heterofile og cispersoner. Dessuten utgjør EU-tallene en sammenslåing av tall fra land med veldig stor spredning i lovverk, befolkningens holdninger og beskyttelse.

Samlet sett kan det se ut til at det er ganske små forskjeller mellom Norge og EU, men med en tendens til litt dårligere omstendigheter for skeive i EU.

• Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Norge rapporterte at de var noe mer fornøyd med livet enn det som var tilfelle blant respondentene i EU.
• Det er langt flere som rapporterte om diskriminering på jobb i EU enn i Norge.
• Flere er åpne om sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet i Norge.
• Flere i EU enn i Norge rapporterte at de unngår å være åpne i offentlige rom, slik som kafé, restaurant, pub eller klubb, offentlig transport, på gata eller i andre offentlige rom, samt i offentlige institusjoner eller bygninger.
• Flere i EU unngår også å være åpen i møte med helsevesenet.

Ikke bedre levekår siden 2013

Har ting blitt bedre, verre, eller er det omtrent likt for lesbiske, homofile og bifile i Norge siden forrige undersøkelse som var i 2013? Vår forsiktige konklusjon er at bildet er nokså stabilt over tid.

Det var på noen områder større levekårsbelastninger blant lhb-personer i 2020-utvalget. Flere i 2020-utvalget skjulte sin seksuelle orientering minst én gang i måneden, og flere rapporterte om selvmordstanker og selvmordsforsøk.

Når dette er sagt, er det et par-tre viktige ting vi må huske på når vi sammenlikner. Vi må ta hensyn til at utvalgene i 2013 og 2020 ikke er så like når det gjelder sammensetning av alder, bosted etc. som vi skulle ønske. En annen sak er at 2020-datainnsamlingen skjedde samtidig med korona-nedstengingen i Norge, alle deltakerne har dermed fylt ut skjemaet under sosialt vanskeligere forhold, for eksempel med større innslag av psykiske belastninger i hele befolkningen. Og så gjelder at vi i 2020-utvalget har ekstra stort innslag av transpersoner inn i alle lhb- og heterofil-gruppene (på grunn av oversamplingen), og deres utfordringer har bidratt til å trekke tallet opp for utvalget som helhet.

En mer pålitelig sammenlikning består i se på hvilke forskjeller mellom lhb-personer og heterofile personer som vi fant i 2013 og så se på om det er de samme forskjellene vi finner i 2020. Når vi gjør dette finner vi at det er mye de samme forskjellene den gang som nå. Og ikke minst: Lhb-personene hadde den gang på noen områder flere levekårutfordringer enn heterofile, og dette gjelder fortsatt.

Om innholdet

Teksten er basert på et foredrag Norman Anderssen, Elisabeth Stubberud og jeg selv hold da rapporten ble lansert ved Oslo Pride den 23. juni 2021. Rapporten som tallene er hentet fra er tilgjengelig her.