Noko av det beste med 8. marsfeiringa i går, var alle dei poengterte og viktige avisinnlegga og reportasjane av og om dyktige og modige kvinner og andre feministar, i anledning kvinnedagen.
- “Å be kvinner være opptatt av andre som har det verre enn dem selv, er er en global patriarkalsk hersketeknikk” seier Feride Eralp og Ayse Toksöz til Stavanger Aftenblad. Dei er frå Tyrkia, og har kome på besøk til Stavanger for å markera den internasjonale kvinnedagen.
- “Kjønnslatskapen har tatt deg når du kjøper det rosa Frost-akebrettet til niesen din. (…) Kjønnslatskapen tar deg når du hulkegriner av Malala på Fredsprisen, men ikke står på for at den lille innvandrerjenta i klassen får bli med i gjengen til dattera di, fordi hun sikkert har det mer gøy med sine egne små brune venninner” skreiv Sigrid Bonde Tusvik i eit glimrande innlegg om kvifor det er på tide å gå i tog i år igjen.
- Kona mi sa: «Spis opp maten din. Barn sulter i Afrika». Jeg svarte: «Gi meg sex. Menn masturberer i Canada». Jeg vet dette er en über-harry vits å servere på Kvinnedagen, men ha litt tålmodighet med meg, det kommer et relevant poeng her, skreiv Anders Giæver i VG i går. Eg måtte le høgt og klaska meg på låret av hans satiriske oppgjer med påstanden om at norske kvinner bør legga ned likestillingskampen fordi det står dårlegare til med kvinners rettar mange andre stader i verda.
- “All ære til deg for at du slår inn åpne dører og hyler høyt”, skreiv Kadra Yosuf i eit glitrande tilsvar til Sylvi Listhaugs forsøk på å skyva minoritetskvinner framføre seg i eit angrep på kvinnerørsla.
- “Hva gjør du når kvinnelige rollemodeller ikke finnes?” skreiv Bente Solli Storehaug i eit interessant innlegg om mangelen på kvinner blant gründerar generelt, og gründerar i teknologibransjen spesielt.
- På spørsmål om hvorfor hun ikke har hemmelig telefonnummer svarer Amal Aden i eit intervju med BT: “Fordi jeg kan ikke leve i skjul for alle de unge og fortvilte menneskene som ringer meg. For mange unge innvandrere er jeg deres eneste håp. Om håpet glipper, er alt tapt”.
- I all beskjedenhet nemner eg mitt eige innlegg “Gulltrusa eller surtrusa” i Dag og Tid.
Illustrasjonsfoto: Helga Eggebø.