Debatten om netthets handler om troll og heltinner- en kamp mellom det gode og onde. Rapporten “Erfaringer med digitale krenkelser i Norge”, som eg har ført i pennen i lag med Lindis Sloan og Mari Aarbakke, viser et litt annet bilde.
Den offentlige debatten om digitale krenkelser er preget av stereotyper. Vi maler fram et bilde av «nettroll» som lavt utdannede, ubegavede menn som får utløp for frustrasjon over egen lave sosiale status ved å trakassere og krenke andre. På andre siden står heltinnene – de modige kvinnene som tør å ha en tydelig stemme i offentligheten, og som kommer med kunnskapsrike og saklige ytringer. De er smarte, sterke og tåler å ta opp kampen.
En ny forskningsrapport, offentliggjort denne uka av KUN, handler om folks erfaringer med digitale krenkelser i Norge. Rapporten viser at bildet av troll og heltinner står sterkt, men at de konkrete erfaringene ikke alltid passer inn i dette bildet. Mange blir overrasket når trollene viser seg å være «vanlige folk», voksne kvinner og høyt utdannede familiemenn. Dessuten passer en ikke alltid selv inn i bildet av den uskyldige heltinnen. Informantene forteller at de selv kan være usaklige, skrive krenkende meldinger eller gå inn for å provosere. Paradoksalt nok er det selvbildet som heltinne som rettferdiggjør det å provosere og krenke andre tilbake – man kan ikke la «de idiotene få det siste ordet».
Digitale krenkelser rammer ikke bare høyt profilerte politikere, journalister eller samfunnsdebattanter. I motsetning til mye av den tidligere forskningen, har vi intervjuet vanlige mennesker som i likhet med nordmenn flest benytter seg av sosiale media og elektronisk kommunikasjon i sitt hverdagsliv. Våre funn tyder på at også begrenset synlighet i offentligheten kan ha en relativt høy pris. Flere forteller om svært omfattende og grove krenkelser etter et avisinnlegg, en bloggpost eller en Facebook-kommentar om for eksempel konflikten i Midtøsten, feminisme, overvekt, seksualitet, eller muslimer i Norge.
De yngste informantene forteller om mobbing som foregår på nett og via mobiltelefon. I likhet med mobbeforskningen ellers finner vi at «homo» er et vanlig skjellsord rettet mot gutter. Unge gutter utsettes for krenkelser fordi de blogger om hverdagsliv, kjærester og mote fordi dette blir oppfatta som «jentete». Samtidig forteller de at ingen i deres aldersgruppe slipper unna den digitale mobbingen. Er man aktiv på nett vil den på et eller annet vis ramme en.
Noen forteller om digitale krenkelser som et ledd i kontrollerende og voldelige par- og familierelasjoner. Voldsutøver benytter teknologi og sosiale media til overvåkning, identitetstyveri og for å formidle trusler og krenkelser. Dette kommer i tillegg til kontroll, forfølgelse, krenkelser og psykisk og fysisk vold som utøves ansikt til ansikt. Digital vold og krenkelse er et oversett aspekt i den offentlige debatt og politikk knyttet til vold i nære relasjoner.
Et hovedfunn i rapporten er at hets på nett ikke bare er krenkende, men svært diskriminerende. Ytringer som angriper for eksempel kjønn, etnisitet eller seksuell identitet oppleves som særlig krenkende, fordi de er rettet mot person og ikke mot meninger. I den sammenheng finner vi at også menn opplever angrep på bakgrunn av deres kjønn, dersom de bryter med normer for mannlighet, og hvite personer kan bli ofre for rasisme dersom de har nære relasjoner med en svart person.
Digitale krenkelser har problematiske konsekvenser både på individ og samfunnsnivå. For noen er det mest av alt plagsomt, mens andre forteller om svært negative konsekvenser for helse, selvbilde, meningsytring og bevegelsesfrihet. Noen håndterer krenkelsene ved å trekke seg tilbake fra offentligheten og begrense sin bruk av sosiale media, mens andre konfronterer dem som krenker. Alle søker en eller annen form for støtte, for eksempel fra venner og familie, eller hos offentlige institusjoner som krisesenter og politi. Den vanligste tilnærmingen er at man prøver å ikke ta seg nær av krenkelsene, men dette er ikke alltid like lett.
Sosiale media og elektronisk kommunikasjon er blitt en del av hverdagslivet, og gir nye muligheter. Vi kan kommunisere på nye måter, og til enhver tid ytre, mene, bli sett og hørt. Utviklingen har imidlertid problematiske sider. Digitale krenkelser må tas på alvor som et samfunnsproblem som krever politiske tiltak og løsninger – ikke bare oppfordringer til en individuell kamp mot nettrollene. Det karikerte bildet av trollene kan dessuten rette søkelyset mot bare de mest ekstreme tilfellene av krenkelser mot høyt profilerte personer, slik at resten overlates til seg selv.
Innlegget ble først publisert i Nettavisen, 6. januar 2016.
Illustrasjonsbilde: Skjermdump fra rapportframside.