Hovedfunnet fra et forskningsprosjekt om levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn er at folk risikerer å bli møtt med både rasisme og homofobi. Under lanseringen i fjor var daværende Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland til stede og kommenterte rapporten. Selv om ut utfordringer med rasisme, diskriminering og marginalisering i møte med det norske storsamfunnet ble framhevet som et hovedfunn i rapporten, valgte hun å fokusere utelukkende på homofobi i enkelte etniske minoritetsmiljøer. Når vi sier rasisme og homofobi, hvorfor hørte hun bare homofobi?
Skeiv Verden og Salam – to norske interesseorganisasjoner for skeive med henholdsvis innvandrerbakgrunn og muslimsk bakgrunn – har flere ganger påpekt at media bare er interessert i å høre om homofobi i innvandrermiljøer. Når de av oss som er skeive med innvandrerbakgrunn forteller om diskriminering i majoritetssamfunnet og i møte med norske institusjoner hører ikke folk etter. Et aktuelt eksempel på dette er NRKs innslag om Ludvigsen-saken 28. mai. I anledning saken ble undertegnede intervjuet og fortalte blant annet at flere av våre informanter opplevde en sterk frykt og uro knyttet til oppholdsstatus i Norge. Dette ble klippet bort og innslaget fokuserte utelukkende på homofobi i minoritetsmiljøer. Med denne vinklingen plasseres problemet utelukkende hos «de andre», ikke hos oss og ikke i våre institusjoner.
Rapporten «Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn» viser at rasisme og etnisk diskriminering er utbredt. Over halvparten av respondentene i spørreundersøkelsen hadde vært utsatt for negative kommentarer eller oppførsel på grunn av etnisitet, hudfarge eller religion. Informantene fortalte om diskriminering i form av rasistisk motivert vold, forskjellsbehandling i barnehagen og skole og diskriminering på bolig- og arbeidsmarkedet. 14 % hadde erfart at de ikke ble ansatt i en jobb på grunn av etnisitet, hudfarge eller religion. Deltakerne i forskningsprosjektet møter også rasisme og etnisk diskriminering i skeive miljøer i Norge. De fortalte om å bli blokkert på datingsider på nettet når de fortalte at de hadde bakgrunn fra Midtøsten. Andre hadde opplevd rasistisk vold eller blitt nektet inngang på skeive utesteder. Noen etterlyste at skeive organisasjoner og miljøer tar tydeligere avstand fra rasisme og stereotypisering. Selv om flertallet opplever skeive miljøer som inkluderende overfor personer med innvandrerbakgrunn, er det særlig sårt å bli ekskludert fra nettopp disse miljøene, hvor man har en særlig forventning om å høre til.
Sammenlignet med rasisme, er diskriminering på grunn av kjønn og seksualitet et mindre – men fortsatt betydelig problem. Mange har med seg negative erfaringer med homofobi, trakassering og vold fra barndommen, hjemlandet og i møte med det norske samfunnet. I tillegg fortalte mange om trakassering og homofobi i bestemte etniske minoritetsmiljøer. Homofobien samvirker med rasisme, og informantene forklarte hvordan: En påpekte at dersom han hadde følt seg velkommen i hvite skeive miljøer, så kunne han tatt sjansen på å bli utstøtt fra sitt etniske minoritetsmiljø. Men han kunne ikke risikere å bli avvist og utstøtt begge steder. Dette var grunnen til at han valgte å ikke være åpen om sin seksuelle orientering.
En annen rapport skrevet av undertegnedehandler om levekårene til skeive enslige mindreårige i omsorgssentre og mottak, og viser med all tydelighet at det å være skeiv kan utgjøre en ekstra sårbarhetsfaktor. Informantene beskrev forskjellige grader av depresjon, skam, frykt, usikkerhet, og problemer med å akseptere egen seksualitet eller kjønnsidentitet. De aller fleste deltakerne i undersøkelsen hadde dessuten blitt utsatt for mobbing og trakassering på omsorgssenter, mottak og i utdanningsinstitusjoner. Flere opplevde at dette ikke ble håndtert på en god måte av de ansatte, eller unnlot å rapportere fordi de ikke trodde at de ansatte ville forstå og hjelpe dem. Dette viser at mottak og omsorgssenter er stressende og potensielt farlige steder for skeive enslige mindreårige.
Funnene fra forskningsprosjektene illustrerer hvor komplekse erfaringer grupper som utsettes for flere former for diskriminering kan ha. De av oss som er skeive med innvandrerbakgrunn har kunnskap og erfaringer som det er viktig å lytte til fordi det er uvurderlig i arbeidet med å skape inkluderende samfunn og utvikle gode og likeverdige offentlige tjenester for alle. Men det er helt avgjørende å ikke bare lytte til historier som bekrefter de vi tror vi vet om homofobi i etniske minoritetsmiljøer. Vi må også lytte til beretninger om utrygghet på asylmottak, rasisme på arbeidsmarkedet, innvandringspolitiske reguleringer som gjør det umulig å føle seg trygg i Norge eller få sin partner hit, og historier om manglende kompetanse i norske helse- og utdanningsinstitusjoner. Dette er faktorer som påvirker levekårene til de av oss som er skeive med innvandrerbakgrunn negativt, og det er noe norske politikere har makt til å endre.
Teksten er skrevet av Helga Eggebø i samarbeid med Elisabeth Stubberud og ble først publisert på Nordnorsk debatt 5. juni 2019.
Illustrasjonsbilde: Vi har betalt for retten til å benytte bildet i forbindelse med omtale og promotering av rapporten “Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn” hos Shutterstock.